Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Blazing Beaks

Blazing Beaks

Et skytespill med ender og andre fugler i hovedrollen høres moro ut på papiret, men Blazing Beaks viser at det ofte er en forskjell på teori og praksis.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Med jevne mellomrom kaster man seg ut i jobben med å anmelde et spill uten å ha noen formening om hva slags spill man kommer til å møte. Indiespillet Blazing Beaks, som nå er tilgjengelig på PC og Switch, er et slikt tilfelle.

HQ

Blazing Beaks er en roguelite shooter med en retroinspirert pikselgrafikk. Grunnpremisset for spillet gir umiddelbart assosiasjoner til spill som The Binding of Isaac og Enter the Gungeon, og det er ikke rent usannsynlig at utviklerne i Applava har latt seg inspirere av nettopp disse moderne klassikerne. Pikselgrafikken gir det hele en litt eldre look enn sine inspirasjonskilder, og har absolutt en viss sjarm over seg. Her er det klare og sterke farger, og gjennom spillets gang kan man spille seg gjennom grønne skoger, mørke gravplasser og natur kledd i rødlige, høstlige fargetoner.

Blazing Beaks

Det er to særpreg som skiller ut Blazing Beaks. Det første er, som navnet indikerer, at man spiller som fjærkre med våpen i hånd. Her kan man velge å spille som en and, pingvin, høne og mange flere fjærkledde venner som man utstyrer med et skytevåpen. De forskjellige fuglene starter med hvert sitt våpen, så hvilken fugl man velger å spille som har faktisk litt å si. Det andre særpreget er at spillet straffer deg hvis du plukker opp for mye loot i spillet. Med jevne mellomrom vil det ligge loot igjen etter fiender man beseirer, og disse kan man bytte inn i en butikk som dukker opp med ujevne mellomrom. Hver gjenstand man plukker vil imidlertid gi deg en negativ bonus, som at man beveger seg saktere, våpen går tregere eller at man tåler mindre, for å nevne noe. Å plukke opp en eller to gjenstander kan man fint tåle, men mer enn det vil fort straffe seg for deg som spiller.

Spillet har en såkalt historiemodus hvor man får testet ut denne balansen i praksis, men historien er så ikke-eksisterende at det blir egentlig feil å kalle modus for noe med historie å gjøre. Den kan imidlertid skimte med tilfeldig genererte baner, en rekke fiender og rundt et halvt dusin bosser. Allerede her kommer et av spillets største svakheter til syne, nemlig balansen. Hvordan banene genereres varierer enormt fra gang til gang, og særlig frustrerende er det at spillets butikk, hvor man kan veksle inn loot mot våpen, dukker opp helt tilfeldig.

Dette er en annonse:

Det er derimot ikke spillets største problem, for den ligger i underholdningsverdien. Gjennom de fem-seks timene som ble lagt ned i å teste spillet kan jeg aldri si at jeg satt igjen med følelsen av underholdning. Tvert imot oppleves spillet hele tiden som gjentakende, kjedelig og masete, uten særlig spor av underholdningsverdi. Det hele blir ikke bedre av anonym musikk som blir irriterende når den går på repeat gang etter gang. Man skulle tro at et spill med våpengale ender ville underholde, men i stedet sitter man igjen med en lengsel etter å spille noe med litt mer futt i. Man blir i det minste utfordret mens man spiller, for fiendene kan sannelig bli innpåslitne hvis man ikke passer på, men med tanke på de sterke alternativene føler man ikke at det er nok.

Blazing Beaks

Det hjelper heller ikke på underholdningsverdien at kontrollsystemet ikke sitter som støpt. Enten man spiller med mus og tastatur eller med håndkontroll er dette et spill hvor det er svært upresist å bevege seg og skyte samtidig. I et spill hvor dette er alfa og omega gir ikke det et godt inntrykk, og det er også her den store skillelinjen går mellom de beste i sjangeren og de enklere kopiene.

Spillet gir deg muligheten å spille sammen med venner, enten dette er i den såkalte historiemodusen eller i turneringsmodusen. I sistnevnte kan man spille modi som deathmatch og One Gun Mode mot opptil tre venner. All flerspillerfunksjonalitet i spillet er dog kun lokal, og mangelen på online-funksjonalitet er et stort minus. Flerspillerdelen sørger for å gi spillet en litt lengre levetid og høyere partifaktor, men igjen hjelper det lite når spillet mangler den ekstra underholdningsfaktoren.

Dette er en annonse:
Blazing Beaks

Blazing Beaks kan være interessant å sjekke ut for deg som er på jakt etter et noe anderledes spill, eller som vil teste ut et fjærlett alternativ i roguelite-sjangeren. Utover det har spillet lite å by på. Det er ikke en fullstendig kvakkastrofe, men når spillet sliter med å underholde er det vanskelig å andbefale.

04 Gamereactor Norge
4 / 10
+
Festlig konsept med skytende fjærkre, flerspillermodusen gir en viss valuta for pengene.
-
Slappe kontroller og lite engasjerende spillmekanikk gjør dette til en kjedelig affære, ingen online-flerspiller, gjentakende og anonym musikk.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

1
Blazing BeaksScore

Blazing Beaks

ANMELDELSE. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

Et skytespill med ender og andre fugler i hovedrollen høres moro ut på papiret, men Blazing Beaks viser at det ofte er en forskjell på teori og praksis.



Loading next content