LIVE
HQ
logo hd live | Pepper Grinder
See in hd icon

Chat

X
      😁 😂 😃 😄 😅 😆 😇 😈 😉 😊 😋 😌 😍 😏 😐 😑 😒 😓 😔 😕 😖 😗 😘 😙 😚 😛 😜 😝 😞 😟 😠 😡 😢 😣 😤 😥 😦 😧 😨 😩 😪 😫 😬 😭 😮 😯 😰 😱 😲 😳 😴 😵 😶 😷 😸 😹 😺 😻 😼 😽 😾 😿 🙀 🙁 🙂 🙃 🙄
      Norsk
      Gamereactor
      anmeldelser
      Blaster Master Zero

      Blaster Master Zero

      Vi har skutt retropiksler på Nintendo Switch i Inti Creates 8 bit-hyllest Blaster Master Zero, og her er svare på om dette er noe du må ha til din nye konsoll...

      Abonner på vårt nyhetsbrev her!

      * Påkrevd felt
      HQ
      HQ

      Det enorme øyet som er montert i et slags tannhjul står stille noen sekunder før det sender ut en dødbringende stråle. Jeg kjemper febrilskt for å holde meg unna, men ikke lenger enn at jeg rekker å fyre av noen skudd i inn i åpningen som nettopp ble blottlagt - alt dette til hektiske toner fra finfin 8-bit-musikk. Dessverre har den luringen flere triks i ermet, og jeg blir nødt til å lære meg alle for å kunne stå igjen som seierherre, samt få den etterlengtede evnen jeg trenger.

      Blaster Master Zero

      Det er ikke noe nytt lenger å slippe et pikselspill, men få av dem er retro utover utseendet. Det er her Blaster Master Zero kommer inn i bildet. Det er basert på NES-klassikeren fra 1988, som ble kjent for sitt ambisiøse gameplay der du hele tiden hadde en bil til å kjøre rundt i de store verdenene, samt muligheten til å gå ut når det krevdes.

      Dette er en annonse:

      Det gjorde spillet ganske så unikt, selv om det ikke blir regnet som noen av de største klassikerne til konsollen. Det fikk flere oppfølgere, som blant andre Blaster Master: Overdrive til Wii i 2010. Men i Blaster Master Zero er det tilbake til røttene, og det føles på alle måter som en oppfølger til NES-spillet.

      Blaster Master Zero

      Allerede fra første sekund klarer utvikleren å formidle retrofølelsen. Her er det skarp og fin grafikk med håndtegnede piksler som maler opp unike verdener vi kan besøke. Variasjonen er god, verdenene er passe store, og mellomsekvensene er absolutt herlige. Opplegget er av den kjente metroidvania-modellen, så etter hvert som man åpner nye egenskaper kan man nå nye steder.

      Ingen steder blir jeg holdt i hånden, men får heller spille selv og oppdage hvordan alt fungerer der jeg i rollen som Jason skal... eh, jeg vet faktisk ikke helt. Jason følger etter en frosk når han hopper ned i en annen dimensjon, og får tak i en hoppende cybertank med en enorm kanon. Akkurat dette er en liten svikt i Blaster Master Zero. Altså, gamle spill var sjelden godt nok skrevet til å vinne noen nobelpris i litteratur, men her er fortellingen så intetsigende og fortalt i forbifarten at den ikke engasjerer. Jeg vil fremover for å se mer av spillet, høre musikken, se grafikken og finne alle hemmelighetene - jeg bryr med derimot aldri om hvordan det går i selve historien.

      Dette er en annonse:
      Blaster Master Zero

      Og fremover går det. Hele tiden sjekker jeg kartet for å se om jeg har oversett noen områder. Av og til finner jeg små porter (dungeons) hvor Jason må forlate tanken og gå inn selv. Dermed endrer spillet til et halvisometrisk perspektiv som minner om gamle japanske rollespill. Det gir variasjon til gameplayet, og det er ofte morsommere å eksperimentere med ulike våpen når man går på egne ben. Kanskje jeg trenger noe som gjør ekstrem skade på nært hold, eller noe som går gjennom vegger. Det er enkelt og raskt å bytte mellom våpnene, og bosskampene handler like mye om å lære seg dem å kjenne som å være fingernem. I enden av hver slik passasje venter det dessuten en ny egenskap.

      Spillet byr også på en spennende vri ved at jeg mister våpen når jeg blir skadet. Dette betyr at jeg kan bli stående med den dårligste skyteren når jeg er døden nær. Heldigvis finnes det power-ups med både våpen og liv, så det er sjelden krisen varer spesielt lenge.

      Blaster Master Zero

      Jeg liker spill som dette, men det mangler litt utfordring. Hver verden er litt for liten og enkel å utforske, og jeg dør altfor sjelden til at jeg må endre strategi. Jeg er ikke spesielt glad i veldig vanskelige spill heller, men det handler om å finne en balanse. Nå kan jeg spille med de beste våpnene hele tiden, og skyte fiender gjennom vegger som de ikke kan skyte gjennom. Det legger dermed en liten demper på spenningen.

      Jeg synes også at portene jeg besøker ofte fører til et meningsløst område hvor jeg får mer liv og lignende, noe som ikke trengs ettersom spillet som nevnt er ganske enkelt. Jeg hadde trengt samlergjenstander i en eller annen form for å motivere meg, men i stedet skuffer områdene ved å by på lite eller ingenting.

      Blaster Master Zero

      Blaster Master Zero er en herlig retrofest jeg anbefaler, spesielt til de av dere som liker denne typen spill. Skulle det få en oppfølger, håper jeg utviklerne bygger ut verdenene og gjør portene litt vanskeligere. Da ville jeg ha utvidet anbefalingen til alle, ikke bare de som elsker retro.

      07 Gamereactor Norge
      7 / 10
      +
      Suveren kontroll, god variasjon, herlig design, mesterlig musikk, vekker eventyrlysten, morsomme våpen og fine bosskamper.
      -
      Mangler utfordring, burde ha vært litt større, mange meningsløse dungeons og dårlig historie.
      overall score
      er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

      Relaterte tekster

      2
      Blaster Master ZeroScore

      Blaster Master Zero

      ANMELDELSE. Skrevet av Jonas Mäki

      Vi har skutt retropiksler på Nintendo Switch i Inti Creates 8 bit-hyllest Blaster Master Zero, og her er svare på om dette er noe du må ha til din nye konsoll...



      Loading next content