Norsk
Gamereactor
forspill
Black

Black

Som første blad i Norge har Gamereactor spilt Black og rapporterer nå om våre første inntrykk fra Criterions actionspill!

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Jeg har ventet ivrig på den første spillbare previewversjonen av Black. Så ivrig at jeg har ligget klistret til pressekontakten i EA med daglige spørsmål om når, når og... når i flere måneder nå. Så kom den inn. Skiven er kort og godt merket "Gamereactor" og bare minutter senere har jeg inntatt ett helsvart skogsbryn en eller annen plass i Øst-Europa, bare utrustet med en lyddempet Glock 17. Det tar bare ett par sekunder før jeg begynner å sikle. Black er flott, utrolig flott. Så flott at jeg ler med hele ansiktet mens jeg sniker meg frem blant skogskrattet. Skogen i seg selv minner en anelse om den som Big Boss utforsker i Metal Gear Solid 3: Snake Eater. Vegetasjonen er tett og detaljert, tåken ligger som en lysgrå filt over marken, og det drypper fra trærne.

HQ

Jeg sniker meg langs en av de krokete stiene hvilket snart skal vise seg å være et dårlig veivalg. Tre kamuflasjekledde vakter får øye på meg før jeg ser dem, og med sine AK47’er lykkes de å skyte livsmeteret mitt helt i bunn før jeg finner verken zoome- eller krypeknapp. Neste forsøk går bedre, vaktenes voldsomme automatild signaliserer om at Black kommer til å kreve en mer forsiktighet i våre steg fremover, som en kontrast til de ville kampene jeg senere vil oppleve. Denne gangen sniker jeg med å trykke ned den venstre analoge styrespaken og angriper de tre vaktene fra en liten høyde i nærheten, vel beskyttet bak en solid trestamme. Den første av vaktene treffes i hodet og dør momentant, mens den andre får et skudd i beinet og skriker godt. Mens jeg tømmer magasinet i han har den tredje vakten allerede kommet seg et stykke unna, og gjemt seg bak en liggende trestamme. Jeg forsøker å avansere mot han ved å skyte og løpe samtidig. Hans AK-47 er dog betydelig mer kraftfull og har mye høyere ildhastighet enn min Glock, og jeg tvinges tilbake, bak treet. Jeg huker meg igjen, sniker meg ned og plukker opp et automatgevær som en av de døde vaktene har lagt igjen etter seg.

Med automatild rettet mot treet hvor den tredje vakten gjemmer seg, kan jeg rykke frem. Jeg kommer meg rundt på baksiden, og setter tre kuler i brystet hans. Jeg fortsetter mer forsiktig, jeg vil gjerne se vaktene før de ser meg. Det er veldig begrenset med førstehjelpsskrin, og fiendenes kuler forårsaker mye skade. Jeg gjør flere forsøk for å se hvor stor selve skogen er og hvor mange ulike måter man kan takle hver fiende på. Imponerende nok går det an å skyte seg frem langs stiene, eller man kan snike seg langs åsen for å ta ut vaktene på sikt, en etter en. Det går også an å snike seg videre i skogens østre del, og ta seg fram langs banen gjennom en trang grotte, eller velge den vestre delen der ett gjerde må sprenges med hjelp av en bensintank.

Noe som ofte skiller virkelig gode førsteperson-actionspill fra middelmådige - er fysikken. Ikke bare ragdoll eller muligheten å fysisk påvirke miljøer, men våpenfysikk og fysikken som får fiendene til å reagere på en troverdig måte når de blir gjennomboret av mine kuler. Det er veldig viktig at våpnene føles bra og at de byr på riktig rekyl, at de skyter passe fort og at det ikke er altfor enkelt å treffe det man skyter på. Alt for strømlinjeformet våpenfysikk gjør at hele opplevelsen føles unødig fabrikkert. Et godt eksempel på dette er Darkwatch som for øvrig inneholder en ganske velutviklet spillkontroll men der både rekylen, våpnenes hastighet og fiendenes reaksjoner på dine skuddsalver føles enten veldig overdrivet eller altfor sparsomme. Nettopp dette er gjort veldig bra i Black. Våpnene føles veldig tunge, er ekstremt kraftfulle og herlige å bruke. Fiendene reagerer troverdig i forhold til hvilken del av kroppen kulene treffer. Det er litt ensformig at de alltid gir i fra seg en viss lyd når de dør (som en indikasjon på at de faktisk vrir seg i smerte når man skyter fiender på lang avstand med et maskingevær). I den previewversjonen som vi testet er AI’en heller ikke helt optimal selv om det merkes at fiendesoldatene tenker individuelt og i blant oppfører seg smart.

All forhåndsomtalen av Black har frem til nå dreid seg om grafikken. Er det så flott som screenshotene har vist oss? Svaret er et rungende ja. Black, som baseres på Criterions briljante Renderware-teknologi, er en sanseløs oppvisning i grafisk eleganse og ser ut til å kunne bli det absolutt feteste spillet til både Playstation 2 og Xbox når det slippes i februar neste år. Modelleringen er detaljert, miljøene gigantiske (uten lastetider) og texturene føles veldig høyoppløste. Så kommer noen av de flotteste eksplosjonene jeg noen gang har sett i et spill, samt partikkeleffekter som fører tankene til Xbox 360 eller Fear til PC. Det er ren glede når man kaster en granat under den gigantiske bensintanken som står bak vakttårnet innenfor militærbasens vel bevoktede gjerde i slutten av den første banen. Når tanken sprenges, river den med seg både hus og kjøretøyer som fyller himmelen ovenfor med tusentalls små, brennende biter. Det er også lekkert å se at skjermoppdateringen allerede i den tidlige versjonen vi testet flyter smidig, og aldri lagger eller stopper opp.

Dette er en annonse:

Selv lyden imponerer med en velgjort 5.1-mix, atmosfæriske miljølyder og veldig fete lydeffekter. Noen musikk har vi hittil ikke hørt, og heller ingen stemmer. Mer om det tidlig neste år da vi håper å kunne få tak i en mer komplett versjon av Black før anmeldelsen i vårt februarnummer.

Men hva med minuser da, hva finner vi der? Det er enkelt å klage på den til tider dårlige AI’en, men som den optimist jeg er, tror jeg at Criterion kommer til å fikse dette innen releasen. Men spillet mangler en hoppfunksjon, noe som i alle fall jeg ser på som en stor bakdel i ett actionspill av denne typen. Perfect Dark Zero var det siste spillet i sjangeren jeg testet som også manglet hoppfunksjonen, noe som begrenser friheten betraktelig, og det føles som et tilbakesteg. Kanskje kommer Criterion til å sette inn dette senere, men med tanke på at miljøene er designet for å ikke kunne hoppe, føles det akkurat nå usannsynlig.

På tross av denne detaljen er jeg overbevisst om at Criterion er på rett spor. Alle som har ventet seg en ultrafet, adrenalinpumpende actionfest kan prise seg lykkelig, for akkurat nå føles det som om Black rett og slett ikke kan misslykkes.

BlackBlackBlackBlack
BlackBlackBlackBlack
BlackBlackBlackBlack

Relaterte tekster

BlackScore

Black

ANMELDELSE. Skrevet av Carl Thomas Aarum

Criterion herjer på PS2 og Xbox i sin FPS-debut. Carl Thomas har funnet frem tungt skyts og hoppet inn med begge beina!



Loading next content