Best of E3 2014: Below

Indiebølen levde i beste velgående, og både Microsoft og Sony viet tid til de mindre spillene under sine pressekonferanser. Blant nye annonseringer stakk Inside (fra Limbo-skperne) og Abzû (fra deler av Journey-teamet) av med søkelyset, sammen med allerede annonserte titler som No Man's Sky og Below. Sistnevnte var vår knepne favoritt alle indiespillene vi fikk teste i Los Angeles i år.

Selv om det allerede var annonsert bød nenlig E3 2014 på den første muligheten til å faktisk spille Below. Omstendighetene var imidlertid ikke så passende til spillet. Klokken var 11 om kvelden, og vi befant oss på en slags fest arrangert for å hedre alle indie-utviklerne på årets E3. Mer bestemt bafant vi oss på toppen av et hotell i sentrum av Los Angeles. Flere hundre utviklere og pressefolk hadde funnet veien til samme event, som attpåtil bød på øredøvende partymusikk før høyttalere i hver krink og krok. Kontrasten til eventyret på skjermen, som handler om utforske en labyrint av mystiske grotter dypt inne i jordas indre (helt alene) var mildt sagt stor.

Likevel klarte spillet å fange oss, midt i alt bråket. En imponerende bragd. Straks hodetelefonene var på havnet støyet i bakgrunnen, og etter 15 minutter måtte vi legge fra oss kontrolleren for å fordøye inntrykkene.

Mens de andre utviklerne til stede ga oss korte innføringer i premisset og bakgrunnshistorien til spillene deres, nøyde Capybara Games seg med å forklare kontrollene. Resten av opplevelsen overlot de i Belows egne hender. Below handler nemlig om å lære spillet å kjenne gjennom utforsning. Det er den rake motsetningen til Capybaras forrige spill, den helsprøe arkadeskyteren Super Time Force.

Below-reisen startet på utsiden av en båt. Vi hadde nettopp satt føttene på stranden, på den ene siden av det som tilsynelatende var en svært avsidesliggende øy. Kamera var plassert i et isometrisk perspektiv (altså ovenifra i en svak vinkel) men man fikk likevel godt inntrykk av hvor stort dette stedet var. Sanddynene strakk seg langt innover i landskapet, etterfulgt av mystiske fjell og dype grotter.

Etterhvert som vi beveget oss innover merket vi hvordan detaljene i landskapet kommer frem ved hjelp av subtil fargebruk. Figuren man spiller som har riktig nok muligheten til å dukke unne og svinge sverdet sitt akkurat som i Zelda-serien, men tonen i dette spillet er en helt annen enn i de klassiske Nintendo-spillene. Her formidler hele tiden omgivelsene at du er alene, og at du ikke vet hvilke farer som kan lure foran deg. Følelsen ble dessuten ekstra sterk straks vi beveget oss inn i en av grottene. Vi var isolert og alene, og måtte klare oss selv.

Når vi sier alene, mener vi først og fremst uten venner. Det finnes nemlig andre levende vesener i grottene. Vesener vi gjerne kunne klart oss uten. De lysende røde øynene deres levner ingen tvil om hva de vil gjøre hvis vi beveger oss for nærme, og blir du skadet av dem begynner du raskt å blø. Blodet etterlater seg en spor der du har gått, helt til du finner en health potion som kan helbrede deg. Og det virket ikke som disse kommer til å ligge strødd rundt overalt, for å si det sånn. I tillegg finnes det plenty av feller og andre farer langs stien (du kan se dem hvis du er oppmerksom) så sjansene er høye for at du kommer til å dø endel underveis. I så fall må du starte på nytt fra forrige leirbål, på samme måte som i Dark Souls-serien.

Vi var innom flere grotter i løpet av testøkten (alle uten noe form for kart, så vi håper du har klisterhjerne) og alle bød på den samme følelsen av isolasjon og forlatthet. Normalt er dette følelser man anser som negative, men i Below begynner man etterhvert å føle seg merkelig hjemme i de ugjestmilde omgivelsene. Man får på en måte sin helt egen verden å utforske. en verden bare for deg, der man kan unnslippe hverdagens mas og tjas.

Vel ute av en ekstra stor grotte setter vi kursen mot en bukt ute ved kysten. I et strandet skip fant vi et sett med piler vi tenkte ville bli hendige mot den faretruende gruppen med hunder litt oppe i lia. Da vi nådde fram til hundene oppdaget vi imidlertid at noe var annerledes. Hundene hadde vennlige hvite øyne, og de hadde ingen interesse av å angripe oss. I stedet ville hundene leke med oss, og vi endte opp med å bruke mange minutter på å løpe bekymringsløst rundt med hundene hakk i hæl. Vi merket oss veien til dette stedet før vi la fra oss kontrolleren, slik at vi kunne returnere i det ferdige spillet.

På årets E3 fikk vi se en masse mektige spillverdener. Mektige omgivelser brakt til live av nesten fotorealistisk grafikk. Vi liker slike spill, men det var likevel et friskt pust å se noe annet et kvarters tid. Below fanget oss med sin stillferdige og enkle skjønnhet, og vi viste umiddelbart at eventyret fortjente en plass i Best of E3-samlingen. Side om side med bombastiske skytespill og andre storproduksjoner. Man trenger ikke utømmelige budsjetter for å lage noe magisk.