Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Battlefield 1

Battlefield 1

Glem roboter og futuristisk krigføring. Battlefield 1 er gammelt og skittent, og slagmarken har aldri føltes nærmere...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Timingen for Battelfield 1 er god. Etter mange år med skytespill satt til nåtiden, ble fokuset dyttet mot fremtidskriging for noen år siden. Nå er den samme stagneringen iferd med å skje for spillene satt til årene lengre frem i kalenderen. Utvikler Dice ønsket å motvirke dette ved å vende blikket bakover igjen, og responsen på den mektige annonseringstraileren beviste at de var på rett spor. På tvers av nettet jublet folk gjennom tastaturene sine, og den svenske utvikleren kunne puste lettet ut i vissheten om at Første verdenskrig passet perfekt som grunnmuren for deres neste, store Battlefield-spill.

Selv nikket jeg også anerkjennende til avgjørelsen. Jeg har vært fan av Battlefield-serien siden originalen, men kjente at Battlefield 4 ikke helt levde opp til sine forgjengere. Mye av grunnen var at spillet føltes som en enkel videreutvikling av Battlefield 3. Det ble litt for lettvint på en måte.

HQ

At Dice nå skrur klokken bakover føles derfor fantastisk, og de har gjort ting skikkelig. Alt i spillet har en herlig, analog følelse ved seg, samtidig som jeg stadig vekk tenker at dette er et slags "Best of Battlefield". Her finner du spor av de kuleste ideene Dice har hatt gjennom årene, og på sitt beste vil jeg påstå at Battlefield 1 overgår alt vi har sett tidligere i serien.

Dette er en annonse:

Våpnene for eksempel, tilhører de beste jeg har hatt gleden av å avfyre i et virtuelt mijø. Modellene er laget med presisjon og kjærlighet, og jeg holdt meg lenge til repetervåpnene kun fordi jeg digger animasjonen når kulene lades om én og én. At jeg ofte ble skutt og drept mens dette pågikk spilte ingen rolle. Jeg koste meg med en slagmark som føltes markant annerledes, samtidig som dette utvilsomt var Battlefield. Det var serien jeg elsker, bare tyngre og mer primitiv i våpenhåndteringen og rekylen.

Battlefield 1
Selv om Første verdenskrig er en ny arena for serien, føles det som om Battlefield har gått tilbake til sine røtter.

I Battlefield 1 holdes "attachments" til et minimum, og til fordel for ørten ulike sikter, lyddempere og granatkastere montert under løpet, har man en håndfull med varianter å velge mellom. Til gjengjeld får du mulighet til å feste en bajonett til enden av løpet, og det finnes ulike "skins" som endrer utseende til hvert våpen. Disse er imidlertid realistiske og tidsriktige, så ikke forvente å se noen som løper rundt med rosa tyggegummifarge på haglen sin. At det finnes færre slike attachments kan kanskje høres negativt ut, men det er heller tilfellet at Dice har ryddet opp i krimskramset og fjernet det unødvendige.

Når det gjelder lyden har utviklerne derimot ikke spart på noen ting. Som alltid i serien er arbeidet med lyddesignet mesterlig, og alt fra akustikken til de spesifikke motor- og våpenlydene er perfekte. Det låter rett og slett helt fantastisk. Hvis du ikke spiller dette med skikkelige høyttalere, eller gode høretelefoner, går du glipp av noe utenom det vanlige. Dice har faktisk overgått seg selv på lydfronten nok en gang, selv om man ikke skulle tro det var mulig.

Dette er en annonse:

Et annet aspekt som også er forbedret finner vi i brukergrensesnittet, som både er penere, renere og mer intuitivt enn før. Eksempelvis er området rundt et flagg, som du må innenfor for å kapre det, nå markert på minikartet. Dermed blir det enklere å finne en god posisjon innenfor flaggets rekkevidde før fienden stormer til for et motangrep. Jeg liker også at spawn-skjermen er blitt en 3D-representasjon av slagmarken. Det fører til at man allerede er nokså orientert når man kastes tilbake ut i kampen igjen.

Battlefield 1
De nye Elite-klassene er morsomme og spill som og de er aldri overmektige. Favoritten er Tank Hunker-klassen, som har et gevær kraftig nok til å skyte i stykker mange kjøretøy.

Med Battlefield 4 virket det som om Dice hadde forsøkt å designe kart som skulle fungere godt for alle moduser, med varierende resultat. Det er ikke så merkelig, ettersom det er snakk om nokså mange forskjellige måter å spille på. De har på sett og vis gjort det samme denne gangen, men det virker som om teamet har hatt én eller to moduser lengst fremme i hjernebarken under arbeidet med spesifikke kart. Resultatet er at visse kart ikke er så godt egnet for visse moduser, men de er desto bedre egnet for andre. Argonne Forest for eksempel, ble raskt en favoritt for meg når man skulle spille Domination, mens Monte Grappa passer ypperlig for Rush. Operation Locker derimot er en kaotisk katastrofe for Rush-spilling, men nydelig for Team Deathmatch.

I det hele tatt digger jeg alle kartene i Battlefield 1, men det er særlig to stykk som skiller seg ekstra ut. Det første heter Amiens og er basert på en fransk by med samme navn. Det kan minne om Seine Crossing-kartet, med sine små trange gater og en stor bro i midten knyttet til et større torg. Amiens-kartet gir deg virkelig Første verdenskrig-følelsen mye takket være de brennende bygningene som raser sammen rundt deg. Det viser krigens brutalitet på en helt annen måte enn min andre favoritt, Argonne Forest, som plasserer deg i det lekreste skogsområdet jeg har sett siden Endor i Star Wars Battlefront.

HQ

Imponerende nok har samtlige av problemene jeg opplevde i betaen blitt fikset i fullversjonen. Feil som at spillet henger seg opp er en saga blott, og både Medic og Support-klassen har blitt gjort betydelig mer effektiv. Siden betaen har Dice gjort det enklere å se hvem som trenger bistand eller gjenoppliving, og man trenger ikke lenger å be om hjelp manuelt for å gjøre medics oppmerksomme på din bortgang. Samtidig har support-klassen fått tilgang til særdeles effektive skiftenøkler, som kan reparere alle typer kjøretøy.

Å fly i Battlefield 1 er også morsommere enn det noen gang har vært, og mye av årsaken ligger i tidsepoken man befinner seg i. På starten av 1900-tallet var flymaskiner nettopp oppfunnet, og det fantes naturligvis ikke varmesøkende missiler eller avansert radarutstyr. Dermed er det mulig for selv uerfarne piloter å holde seg på vingene i mer enn ti sekunder, og kampene i luften blir skikkelige "dogfights" som belønner spillere med gode ferdigheter i manøvreringene. Flyene har ikke noe annet enn maskingevær å skyte med, så skal du dominere i lufta er du nødt til å sikte og skyte selv. Noen av flyene har riktig nok et ekstra sete med et ekstra maskingevær fastmontert, slik at en medsoldat kan hoppe ombord og hjelpe deg oppe i skyene.

Klassiske moduser som Conquest, Rush, Domination og Team Deathmatch er altså tilbake, og det er spesielt de to førstnevnte som føles like polerte som vanlig. Hvert kill regnes om til poeng, noe som øker lagets sjanser for seier uansett hvilken spillertype man er. I Rush har Dice laget et system som plasserer radiostasjonene på tilfeldige steder, og dette gjør at angripende lag må forvente nye områder (innenfor et større område som er det samme) hver gang.

Blant de nye modusene finner vi den helsprøe War Pigeon, som er basert på at soldatene måtte stole på brevduer i kommunikasjonen med sine overordnede. Det er en mindre form for Domination der en due dukker opp på kartet, og begge lag må kjempe om å få tak i den. Når en spiller har plukket opp duen, må vedkommende skrive en beskjed (som representeres ved en måler) som skal sendes med fuglen. Man skriver raskere når man står stille, så det er viktig at lagkameratene forsvarer spilleren. Etter at fuglen tar av med beskjeden har motstanderne et kort vindu der de kan skyte den ned, og hvis de lykkes vil prosessen begynne på nytt til duen kommer seg unna.

HQ

Det er en hektisk og ganske morsom modus (ikke minst fordi er rart å høre en britisk stemme gjenta at en due har blitt plukket opp eller mistet), men jeg anser dette mest som en avsporing. Det heller modusen kalt Operations jeg tror de fleste vil flokke til når det gjelder de nye tilskuddene. Det er en salig blanding mellom Conquest og Rush der det ene laget angriper, mens det andre laget forsvarer seg. I begynnelsen av kampen får man en kort historie som forteller hva slaget handler om og hva som står på spill.

Som i Rush må angripende lag ta kontroll over to mål, men i stedet for radiostasjoner er det to flagg som skal tas og holdes samtidig. Når dette er gjort går kampen videre med to (eller tre) nye flagg. Det forsvarende laget får støtte fra en Behemoth hvis de lykkes med oppgaven sin. Disse slagene er ikke over etter kun ett kart, men går videre til et nytt kart som fortsetter historielinjen. Skulle angripende lag ikke lykkes med noe i det første kartet, må de klare det neste uten å mislykkes i det hele tatt. Disse kampene har en tendens til å vare lenger enn i de andre modusene, og det er samtidig litt av sjarmen med det hele. Det føles som noe større der det står mer på spill.

Grafikken er som forventet av ypperste klasse. Dice sin egen Frostbite-motor leverer som vanlig. Jeg elsker hvordan våpenmodellene dekkes av skitt og leire når vi kryper gjennom skyttergravene mens fiendtlig ild suser over hodet mitt, og artillerieksplosjonene gjør det skummelt å kikke opp. Et øyeblikk tar jeg meg selv i å lure på om våpenet mitt vil fungere like godt med all gjørma, og det slår meg at det er latterlig hvor gode Dice er til å lage lekker grafikk. Dette gjelder både på PC og konsoller, med 60 bilder i sekundet og en enorm slagmark med 64 spillere. Særlig imponerende er det når konkurransen ser ut som den gjør.

Battlefield 1
Det er litt av et syn å se på når et luftskip går i bakken!

Væreffektene er ikke bare visuelt overbevisende, de sørger også for at man må tilpasse spillestilen. Eksempelvis gjør sandstormene på Sinai Desert-kartet snikskytterne ubrukelige, for sikten blir altfor dårlig. Man blir plutselig veldig oppmerksom på sin umiddelbare nærhet, for fienden kan komme fra alle kanter. Vi opplever også litt av det samme på Empire's Edge-kartet som er satt til Italias kyst, for der er det tykk tåke som legger seg og hindrer sikten.

Jeg kan knapt vente til spillet slippes og fylles med spillere fra resten av verden, og Battlefield 1 er en glimrende flerspiller. Men, vi har jo også en historiedel å snakke om, og det var i nettopp enspilleren jeg trodde at Dice skulle feile. Jeg har aldri syntes at de har lykkes med å videreformidle Battlefield-følelsen inn i historiedelene, så derfor ble jeg ekstra overrasket av å bli møtt med en enspiller som er både velregissert og godt fortalt.

Eller fem historier, for å være mer nøyaktig. Dice har gått en litt annerledes vei med enspilleren, og i stedet for å følge én protagonist som er verdens beste panservognfører, pilot og skarpskytter samtidig, følger vi i stedet ulike personer med ulike personligheter, bakgrunner og situasjoner. Jeg sitter ofte på kanten av setet, og jeg bryr meg faktisk om det som skjer med menneskene som spillets "War Stories" følger.

HQ

Jeg merker imidlertid at noen av oppdragene kan bli strukket litt langt, og det er synd at mange at historiedelens områder er resirkulerte flerspillerkart. Likevel ble jeg overrasket av hvor gjennomført enspilleren var. For første gang tar jeg del i en opplevelse som Dice faktisk ønsker å fortelle, mens jeg i forgjengerne alltid har vært med på noe jeg mistenker at de har sett seg nødt til å inkludere for å heve salgstallen.

Gameplay-messig har Dice fått denne delen til å føles som et Battlefield-spill. De har sagt farvel til de trange korridorene, og heller ønsket velkommen til åpne områder der du kan ratte fritt rundt i kjøretøyet ditt. Det er også god støtte for sniking, slik at du eksempelvis kan klatre opp i et utkikkstårn og markere fiender og andre interessante ting - ikke ulikt hvordan det fungerer i Crysis eller Metal Gear Solid V: The Phantom Pain.

Battlefield 1
Første verdenskrig var veldig, veldig møkkete, og dette har Dice gjenskapt bra.

Alt er nøytralt utført i forhold til at ingen av nasjonene utpekes som "den onde" i dramaet, men i stedet belyser spillet at også de soldatene du meier ned med maskingeværet også er mennesker. Man ser at soldater faller sammen på slagmarken og skriker etter mamma (det er i hvert fall det jeg forestiller meg, men det er vanskelig å høre med all skytingen), og jeg får en klump i magen som ikke noe annet Battlefield-spill har lykkes med tidligere. Dessuten lærer jeg om ting som skjedde under den snart 100 år gamle krigen, og musikken er tidvis veldig vakker.

Totalt sett er det kun små ting jeg har å utsette på Battlefield 1. Det finnes noen bugs som forstyrrer litt, som at vrakdeler kan bli hengende igjen i luften når man skyter ned det store luftskipet, eller at "hoppe-over-en-kant"-animasjonen ikke er konsekvent. Likevel er dette så små problemer at jeg ikke vil henge meg opp i dem. Det er lenge siden jeg ble så begeistret av et Battlefield-spill, og jeg tror at dette er nøyaktig hva serien trenger.

Battlefield 1
Ansiktsanimasjonene briljerer i kampanjen. Et blikk kan si like mye som en replikk, og det merkes...
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Fantastisk våpenfølelse. Perfekt lyd. Superb grafikk. Bra brukergrensesnitt. Vakker og bombastisk musikk. Veldig forseggjort kampanje.
-
Noen oppdrag i historien kunne vært kortet ned. Noe gjenbruk av omgivelser.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Battlefield 1Score

Battlefield 1

ANMELDELSE. Skrevet av Oliver Thulin

Glem roboter og futuristisk krigføring. Battlefield 1 er gammelt og skittent, og slagmarken har aldri føltes nærmere...

0
Klokken 16 på GR Live -  Battlefield 1

Klokken 16 på GR Live - Battlefield 1

NYHET. Skrevet av Suzanne Berget

EA og DICE forbereder seg på å avduke Battlefield V i kveld, og i den anledning tenkte vi å blåse støvet av Battlefield 1 og spille det for å komme i riktig stemning til...



Loading next content