Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
forspill
Batman: Arkham Origins

Batman: Arkham Origins

Flerspilleren i Batman: Arkham Origins er en morsom og intens opplevelse fylt med paranoia. Vi har vært i London for å prøvespille...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Hvordan tar man et av generasjonens beste spill og tilføyer en flerspiller som er både original og tro mot kjernen? Dette var spørsmålet Splash Damage måtte stille seg da Warner Bros Interactive leide dem inn for å lage flerspillerdelen til det kommende Batman: Arkham Origins.

Dette var litt av en oppgave. Arkham Asylum og Arkham City er begge en god blandning av gameplay-mekanikker som ikke nødvendigvis åpner for en flerspiller, og en stor del av opplevelsen bygger på at Batman er sterkere, smartere, listigere og har et større arsenal av kule dingser enn sine motstandere.

Likevel har det lykkes utviklerne å finne en modell som både virker som en naturlig forlengelse av historiemodusen, og i praksis er en morsom og intens opplevelse fylt med paranoia.

Umiddelbart kan det se ut som et standard skytespill. To lag bestående av medlemmer fra henholdsvis Jokerens og Banes respektive bander kjemper om kontrollpunkter samtidig som de prøver å utrydde motstanderne.

Dette er en annonse:

Men det finnes selvfølgelig en liten vri. Det er nemlig et tredje lag som skal være med på moroa, nemlig Batman og Robin. Disse to har mulighet til å gjøre alt det vi er vant med fra Invisible Predator-sekvensene fra de tidligere Arkham-spillene, så det er duket for mye sniking i skyggene (og ventilasjonsanlegget). Med sine vanlige dingser og røntgensyn har de dessuten mulighet til å spille en anelse smartere enn konkurrentene.

For å gi skurkene en sjanse har disse noe utviklerne kaller Enhanced Vision. Dette er røntgensyn slik som Batman og Robin har, men det kan kun brukes i korte perioder.

Inkluderingen av Batman og Robin gir en ellers etablert spilltype en ny vri og dynamikk. Det minner ikke om så mye annet vi har sett tidligere (kanskje Spies vs Mercs i Splinter Cell-serien), men det fungerer fremragende i praksis.

Vi var nemlig en tur i London for å teste denne flerspilleren. Vi spilte totalt fire runder på ett og samme kart. Rollene som Batman og Robin gikk på rundgang, mens de øvrige seks spillerne ble fordelt på Jokeren og Banes lag. Jeg havner blant sistnevntes gjeng, og vi stormer ut for å sikre det første kontrollpunktet. Deretter løper vi ut på det sentrale området hvor det meste av action finner sted. Jeg følger etter en fiende, og sender avgårde en salve for å ta ham av dage. Men før jeg rekker å overvinne ham blir jeg plutselig slått ned bakfra av Robin, som forøvrig dukker opp fra ingen steder. Irritert er jeg snart tilbake i kampen, men det går ikke bedre enn at jeg blir tatt ut av Batman og Robin flere ganger. Vi vinner en knepen seier, men min personlige statistikk er langt under par.

Dette er en annonse:
Batman: Arkham Origins
Warner mener dessverre at vi i Europa ikke trenger noen bilder, og at vi heller får klare oss med fantasien. Derfor får dere her et bilde av Adam West ridende på en elefant.

I neste runde vanker det hevngjerrige tanker fra meg og resten av spillerne. Alle har nemlig lært leksen sin, for der vi spilte første runde som et vanlig skytespill hvor fienden alltid dukker opp på bakkenivå, har vi nå vendt blikket opp i terrenget over oss. Vi kikker ned i luftesjakter, dekker ryggen til sidemannen og bruker Enhanced Vision flittig.

Vi tar vårt første kontrollpunkt, før vi beveger oss i samlet tropp mot midten av kartet. Et medlem av Joker-banden er i full gang med å innta plassen, men vi ekspederer ham raskt og tar punktet selv. Jeg sjekker røntgensynet, men blir bare blendet. Dermed antar jeg at Robin må befinne seg i den samme retningen, så jeg kaster en granat. Helt riktig ser jeg Robin flykte opp gjennom en taklem, og jeg tar opp jakten på ham. Jeg blir stående uten å se snurten av ham, og idet jeg snur meg oppdager jeg at Batman kommer svevende mot meg i et forsøk på å felle meg med et Glide Kick fra oven. Jeg tømmer magasinet mot flaggermusa, og han faller mot bakken. Jeg har nettopp knertet Batman. Nice.

Jeg setter meg ved kontrollpunktet i midten, og i en blanding av dekning og paranoia holder jeg et øye med både fiendene på bakken og i taket over meg. Hver gang mitt Enhanced Vision viser en grønn skikkelse (noe som indikerer en superhelt), sender jeg avgårde et kuleregn som senker både Robin og Batman flere ganger. Robin er forøvrig nære ved å ta meg på et tidspunkt. Han har meg i et kvelertak, men en fiende dukker opp som velger å skyte superhelten fremfor meg. Jeg velger å takke for hjelpen ved å gi ham et par kuler i hodehøyde.

Vi vinner en overbevisende seier, og jeg har funnet rytmen såpass godt at jeg topper listen med 11 kills og 4 deaths. Jeg er trusselen som herjer i natten.

Vi tar en kort pause før tredje runde begynner, så vi tar en tur innom loadout-skjermen for å bytte ut maskinpistoler med hagler og maskingevær. Her får vi også mulighet til å tilpasse utseendet på figuren vår, men jeg blir nødt til å vente litt før jeg får testet ut de nye våpnene. Jeg skal nemlig få spille som Batman.

Opplevelsen er radikalt annerledes i rollens som helt. Batman er som kjent allergisk mot skytevåpen, så man må bruke list og tålmodighet mens man holder seg skjult og venter på en åpning.

Batman har alle de kjente takedown-mulighetene vi har lært oss å elske, og variert bruk av disse er nøkkelen til suksess. Et trusselmeter viser hvor godt superheltene spiller, og man får flere poeng hvis man varierer. Jeg svinger meg fra statue til statue, obesrverer og venter. Jeg kryper via en luftesjakt til midten av et kontrollpunkt, spretter opp og tar ut en motstander. Lagkameratene hans kommer løpende, men jeg har forsvunnet opp i taket for lenge siden. Jeg er nødt til å trekke på smilebåndet når de vender meg ryggen for å gå mot fiendens base. Jeg hopper ned bak dem, lister meg fram etter dem og tar ut to til i komplett stillhet.

Forskjellen fra enspilleren er enorm. Det er en helt annen spenning og intensitet knyttet til å jakte på menneskelige motstandere. Jeg er Batman, og sammen med min makker sprer vi frykt blant Gothams verste.

Plutselig faller Robin-spilleren ut, og det blir skikkelig kamp om seieren. Begge bandene har brukt opp alle forsterkningene sine, og de har kun to spillere igjen på hvert lag. Samtidig er jeg kun én takedown fra å vinne. Dette krever rask handling, men jeg har problemer med å finne en angrepsvinkel. Til slutt ser jeg mitt snitt. En Joker-spiller beveger seg inn i en smal gang, og jeg setter etter ham. Dessverre snur han seg plutselig, og jeg havner på bakken med magen full av bly før jeg rekker å gjøre noe som helst. Hvis man dreper en helt i sitt siste liv får man tilbake alle lagmedlemmene, så Jokeren er dermed i overtall og kan ta ut de to resterende stakkarene før jeg er tilbake i spillet. Det var nesten, men bare nesten.

Batman: Arkham Origins
"Holy multiplayer, Batman!" - Robin er som sagt også med.

Joker-laget vinner også den fjerde og siste runden, godt hjulpet av spilleren som får innta rollen som selveste Jokeren. Bane og Jokeren vil nemlig være med i løpet av kampene, og på et tidspunkt blir to dører aktive på kartet. Den første spilleren som når frem til døren får innta rollen som sin bandeleder.

Kriteriene er ikke helt klare for når disse dørene blir aktive, men det er tydelig at det kan være til god hjelp for et lag som ligger litt bak. Døren deres vil nemlig dukke opp merkbart nærmere spawn-punktet enn i fiendens tilfelle. Både Jokeren og Bane er utstyrt med større og kraftigere våpen som rakettkaster og pistol som kan drepe fienden med ett skudd. Til gjengjeld har de ikke regenererende helse, og de kommer ikke tilbake når de først er døde.

Vi får kun se dette ene kartet, og Splash Damage vil heller ikke si noe om hvor mange kart som vil dukke opp i det ferdige spillet. Derimot kan de fortelle at alle er laget fra bunnen av (i motsetning til å bare være hentet fra historiedelen), og alle er basert på ikoniske steder fra Arkham-universet.

Flerspilleren i Batman: Arkham Origins er en morsom og original opplevelse, som ikke ligner på noe jeg har sett før. Følelsen av å kjempe to vidt forskjellige kamper samtidig er helt spesiell, og fylt med paranoia og spenning. Man kan kort sagt ikke angripe noen uten å risikere at man blir angrepet bakfra, så lagarbeid er absolutt viktig.

Det er altså ingenting å utsette på kvaliteten, men det gjenstår å se om Arkham Origins kan slå gjennom som et flerspillerspill. Markedet for skytespill (som dette tross alt er) er preget av giganter, men det er ingenting å utsette på utviklernes arbeid. De har skapt en flerspiller som er unik, hever pulsen og skaper øyeblikk med hjertet i halsen. Det er ikke dårlig for en plutselig tilføyelse i en serie som har vært så oppslukt av å skape en solid enspiller.

Relaterte tekster

Batman: Arkham OriginsScore

Batman: Arkham Origins

ANMELDELSE. Skrevet av Richard Imenes

Alle gode ting er tre påstår et ordtak jeg har plukket opp. Batmans siste sprell tyder på at dette ikke nødvendigvis stemmer i Gotham...

0
Stenger Batman: Arkham Origins-serverne

Stenger Batman: Arkham Origins-serverne

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Det er tre år siden vi fikk et nytt Batman-eventyr til forrige konsollgenerasjon, og det var da Warner Bros slapp Batman: Arkham Origins. Det nådde imidlertid ikke opp...

2
Mr. Freeze dukker opp i Origins 22. april

Mr. Freeze dukker opp i Origins 22. april

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Warner Bros har tidligere lovet et historiebasert tillegg til Batman: Arkham Origins, og nå har de bekreftet at den neste nedlastbare pakken kommer til å hete Cold, Cold...



Loading next content