Baldurs Gate: Dark Alliance 2

Snowblind Studios ble kjendiser i 2002 da de slapp Baldurs Gate: Dark Alliance. Spillet distanserte seg fra PC versjonen og var mer en Diablo-klone, som absolutt ga RPG/Hack ’n Slash-fans et godt konsoll-alternativ. En uant mengde onde fiender skulle slaktes og etter hvert ble et stort komplott avslørt, som kunne få selv dagens slyngelstater til å se ut som amatører. Spillet var genialt å spille sammen med en kompis, mens man lå i innbyrdes konkurranse om gull, erfaring og magiske våpen.

Baldurs Gate: Dark Alliance II er en fortsettelsen på originalens åpne slutt. Etter at våre helter gikk gjennom den magiske portalen, vender vi nå endelig tilbake til Baldurs Gate. Åpningsekvensen viser de tre heltene bli fanget av nye diabolske skapninger, og dermed passeres stafettpinnen videre til en ny gruppe helter. Frem fra skyggene trer fem nye eventyrlystne individer. I tillegg finnes to skjulte karakterer som må åpnes. Persongalleriet denne gangen er en anelse mer variert og byr blant annet på en dyster nekromantiker og en munk.Vi får dessverre ingen bakgrunnshistorier eller dyp karakterutvikling, og må dermed selv tilegne våre nye helter personlighet.

I et historieforløp som, om mulig, er enda tynnere enn sist, skal man atter svinge sverdet og utrydde mørkets horder. . I en rekke små mellomsekvenser viser ondskapen karakter og avslører sine skumle planer for en rekke Onyxtårn, hvor ett av de også spilte enrolle i eneren. Selv om man ikke har spilt eneren, er det ikke noe problem å hoppe inn i toeren. En kort intro presenterer plottet, og introduserer nye bekjentskaper. Gamle bekjente gjør også gjesteopptredner og utbroderer følelsen av kontinuitet fra den første titelen.

Utviklerne har forsøkt å gi spilleren en litt større følelse av frihet, ved å la spilleren velge rekkefølgen på visse oppdrag og underoppdrag. Det er snakk om en semifrihet, som dekker et meget lineært forløp. Underveis vil bakgrunnene variere og man vil reise gjennom is, lava, skoger og ruiner. Selv om de kanskje er tematisk forskjellige, så er det alltid snakk om huleaktige systemer bygget opp av ganger og rom. Disse er befolket av et utal fiender, som konstant kommer strømmende mot den stakkars hovedpersonen. Akkurat som med bakgrunnene, er fjenderne også delt opp i tematiske kategorier. Det er litt synd at det ikke er større variasjon i fiendene. Det utelukkende kvantitet som utgjør motstanden, i en konstant sverm av hjernedøde monstre.

Dark Alliance 2 er veldig lik sin forgjenger, men har enkelte variasjoner i begivenhetene. Eksempelvis finnes oppdrag, hvor man skal unnslippe områder, som fort blir fylt av bl.a. dødelige gasser eller ild. Dette er med på å skape litt avveksling i tempoet og fungerer glimrende - selv om det også kan være frustrerende. En annen ny ting er at man nå kan modifisere våpen og utstyr med forskjellige edelsteiner. I løpet av eventyret vil man komme over en mengde slike edelsteiner, og ved å benytte en "workshop" kan man implementere disse i tingene sine. Et sverd kan f.eks. yte ildskade og ha større muligheter for kritiske hits. Kombinasjonene er mange, og det gir virkelig karakterutviklingen mer dybde.

Teknisk sett har det ikke skjedd mye siden sist. Faktisk virker det som om det er samme grafiske motor som fortsatt ligger til grunn her. Det som var imponerende for et par år siden, virker nå mer hverdagslig, og man imponeres ikke lenger av vanneffekter og lyskilder på samme måte. Musikken er allikevel glimrende, og Jeremy Soules episke tema knitrer fengende i høyttalerne. Dark Alliance 2 vil i høy grad appellere til fans av originalen, og gamere som digger hektiske actionspill.