Back 4 Blood - Førsteinntrykk

Blant alle de utrolige prosjektene som ble avslørt under årets The Game Awards, er det kanskje Back 4 Blood som har fått meg til å hoppe mest opp og ned i stolen. Dette samarbeids-zombieskytespillet har blitt holdt frem som den åndelige oppfølgeren til Left 4 Dead-serien, ettersom det har av mange skaperne fra sistnevnte serie med på laget. I likhet med Left 4 Dead skal du og lagkameratene dine slå dere sammen for å meie ned svermer av vandøde skapninger, og for å holde det hele ferskt byr spillet også på roguelike-elementer. Det er fortsatt noen måneder unna lansering, men heldigvis fikk vi adgang til spillets lukkede alfatest i helgen for å gi dere et førsteinntrykk.

Dessverre fikk jeg ikke kikke så mye på Back 4 Bloods narrativ i alfaen, men fra det jeg kunne se er dette et typisk zombieinvasjonsplott. Verdens befolkning har blitt forvandlet til noen ganske groteske skapninger etter å ha blitt infisert av den parasittiske djevelormen. Spillerne tar del i en gruppe immune mennesker kjent som «cleaners», og det er deres jobb å slakte de vandøde og hjelpe til med å få verden tilbake på rett kjøl. I alfaen fikk spillerne adgang til åpningsnummeret, som er satt til fiksjonelle Evansburgh og består av fire forskjellige veier.

Jeg hadde også adgang til fire av de åtte cleaners som vil være tilgjengelige ved lansering: Hoffman, Holly, Walker og Evangelo (du husker dem kanskje fra The Game Awards-traileren). I tillegg til å ha forskjellig utseende og personligheter kommer hver av dem med sitt eget sekundærvåpen og sett med fordeler. For eksempel kan Evangelo starte med en machete, og i tillegg til å bevege seg dobbelt så raskt får han også utholdenheten raskere tilbake. Hver av rollefigurene føles nyttige på sine særegne måter, noe som betyr at det aldri var altfor frustrerende å hoppe inn i en runde selv om førstevalget allerede var tatt.

Før jeg i det hele tatt rakk å skyte min første zombie i ansiktet ble jeg introdusert for spillets kortsystem og roguelike-elementer. Når man begynner en runde får man muligheten til å velge seg ut flere parameterskiftende spillerkort. Hver gang man skal trekke et kort må man velge mellom tre tilfeldige kort og kalkulere hva som er det beste valget. Kort kommer i fire ulike kategorier (Stat, Talent, Loot og Loadout), og alle har positiv effekt som å forlenge tiden man kan sprinte eller ladehastigheten. Spillerne kan velge å bygge seg en egen kortstokk fra kortene man har låst opp, eller man kan gå for standardbunken som spillet tilbyr.

Det finnes også Corruption Cards som blir valgt tilfeldig av et system kalt The Game Director. Disse kortene har en negativ effekt på spillet, ettersom de kan skape tettere tåke på brettet eller øke størrelsen på fiendens horder. The Game Director har også innvirkning på flere andre faktorer. Hver gang du spiller et brett er fiendesvermene og belønningene helt tilfeldig plassert. Det som derimot forblir det samme er det overordnede banedesignet og oppdragsmålene som du må gjennomføre. Denne graden av uforutsigbarhet og variasjon gjør meg alltid lysten på mer, selv om forrige runde endte opp i et frustrerende tap.

Så snart jeg fikk kaste meg ut i aksjon ble seg slått i bakken av designet på zombieskapningene. Sammen med vanlige zombier møtte jeg på Stingers som limte meg fast ved å spy slim på meg, og Bruisers som sendte meg flyvende av gårde ved å svinge de enorme armene sine som rivningskuler. Jeg støtte også på den store og seks meter høye Golem, som fungerte som en boss og hadde en tilsynelatende ugjennomtrengelig helsemåler. Å se zombier i aksjon gjorde meg enda mer gira på PvP-modusen som lar oss få styre dem.

Det var også en stor grad av variasjon når det kom til våpen. Under alfatesten kom jeg over skytevåpen som SMG, hagler og gevær, samt slagvåpen som balltrær, kubein og macheter. Alle våpnene har en stjernerangering som indikerer slagkraften og hvor sjeldne de er, og de kan modifiseres ved å bruke spillets valuta (kobber) i trygge områder. Når du oppgraderer våpenet ditt kan du legge til nytt sikte, håndtak og våpenmagasin for å forbedre faktorer som rekkevidde og ammunisjonskapasitet.

En ting som jeg derimot opplevde som frustrerende var hvor tanketom AI-en av og til oppførte seg. AI-en virker alltid å storme heroisk inn i horder av zombier og større fiender, for så å dette på ræva og skrike etter hjelp bare noen øyeblikk senere. Det kom til det punktet hvor jeg bare etterlot de overlevende AI-figurene, ettersom det ble for mye styr å skulle gjenopplive dem hele tiden. En annen ting som var en konstant lidelse var hvor ofte rollefigurene gjentok dialogen sin. Joda, vittighetene mellom de fire ulike cleaners var nokså morsomme den første gangen, men de mistet fort sjarmen etter å ha blitt gjentatt i det uendelige. Jeg må samtidig understreke at dette bare var en alfatest, og spillet som helhet lanseres ikke før i juni.

Etter å ha tilbrakt tid med den lukkede alfatesten, har Back 4 Blood raskt etablert seg som ett av de mest interessante spillene å se frem til i 2021. Kortsystemet og roguelike-mekanikkene gjør at ting hele tiden føles ferskt og uforutsigbart, og jeg var imponert over designet til mange av de vandøde skapningene. Dessverre har AI-en en tendens til ikke å ha peiling på hva den gjør, og dialogene har en tendens til å bli litt gjentakende. Dette var imidlertid bare en alfatest, så jeg håper at flere av disse manglene kan rettes opp i før den fulle lanseringen. Sørg for å kikke innom igjen for den hele og fulle anmeldelsen når Back 4 Blood lanseres til PC, PS4, PS5, Xbox One og Xbox Series den 22. juni 2021.