Assassin's Creed III Remastered

Assassin's Creed III Remastered er ikke bare en oppussing av seriens populære innskudd fra 2012. Det er en samlepakke med AC3, den tredelte DLC-en The Tyranny of King Washington og 2014-spillet Assassin's Creed: Liberation HD (som på sin side er en oppusset utgave av AC3: Liberation, som opprinnelig ble lansert til Vita i 2012). Ubisoft ga nylig ut Far Cry 3 Classic Edition som en del av sesongpasset for Far Cry 5, og har gjentatt den ekstra bonusen med sesongpasset til Assassin's Creed Odyssey hvor AC3 Remastered er en del av pakken. De uten sesongpasset kan imidlertid fortsatt kjøpe nyutgivelsen på selvstendig grunnlag til PC, PS4, Xbox One og Switch, hvilket er grunnen til at denne anmeldelsen kan ta for seg lanseringen på dets egne premisser.

AC3 Remastered hjelper oss å bygge bro mellom The Ezio Collection og Assassin's Creed: Rogue på den ene siden (begge har nylig blitt pusset opp) og den nåværende generasjonen av AC-spill på den andre siden, som begynner med Black Flag og fortsetter helt opp til fjorårets AC Odyssey. Dette betyr at det bare er Altaïrs originale eventyr i det første Assassin's Creed som er uten en nyversjon tilpasset dagens standarder (hvis vi ser bort fra mobilspill, vel å merke).

Hovedpersonen i AC3 er Ratonhnhaké:ton, eller Connor Kenway om du vil, hvis du i likhet med Achilles ikke vil prøve deg på å uttale navnet hans. De som er kjent med den helhetlige historien i Assassin's Creed vet at den usammenhengende historien hans er vevet inn i historien til Haytham Kenway og Desmond Miles gjennom spillets gang. Det å ha historien delt inn i tre tråder betyr dessverre at visse aspekter ved historien og spillmekanikken holdes separat fra hverandre, og dette forhindrer spillet i å bli en mer flytende opplevelse. Men dette er ting vi allerede visste om, og det remasteren gjør er å gi oss bedre grafikk, et strammere kampsystem og et forbedret menysystem for bygg og handel.

Men vær trygg, alle de vanlige Assassin's Creed-svakhetene er fortsatt her. Å traske gjennom snøen forårsaker grafiske problemer og krampetrekninger i stedet for fottrinn, hester går seg fortsatt fast i steiner og trær, de fleste rollefigurene har dødt blikk samme hvor mye lyseffekter som er lagt til i spillet, og NPC-ene er forbeholdt det samme lille utvalget av klær og utseende, noe som er særlig merkbart i store folkemengder. Leppesynkroniseringen er også forferdelig, og det er fortsatt audiobalanseproblemer som er særlig merkbare når man hører på spillet med surround-lyd. Med det sagt pushet Assassin's Creed III grensene satt av de forrige spillene, og spillet brukte Anvilnext-motoren for å bygge en stor verden med nye måter å forsere omgivelsene på. Bevegelser gjennom trær og gjennom bygninger ble lagt til, og seilaser på bøljan blå var også et nytt konsept for Assassin's Creed-sagaen, tillegg som i dag har blitt kjennetegn for serien.

Etter å ha spilt nye spill i serien som Origins, Odyssey og til og med Syndicate er kanskje ikke de visuelle oppdrageringene umiddelbart merkbare, men dette blir desto mer synlig når man ser sammenligninger side om side med versjonene fra forrige generasjon. Connors klær er muligens den mest definerte oppgraderingen, ettersom stoffet ser mye mer realistisk ut og har bedre bevegelse. Det er også et bredt utvalg av nye antrekk å velge mellom, og bruker du Ubisoft Club-poeng kan du legge til enda flere garderobevalg med nyere kostymer fra Alexios og Bayek. I det originale spillet måtte man ha instruksjoner for å lage nye ting (noe man måtte gjøre ved hjelp av regnskapsboken på gårdsbruket). Dette har blitt revidert og forenklet slik at det er nå er mye triveligere å bruke tiden sin på gårdsbruket.

Til tross for alle dets skavanker er Assassin's Creed III fortsatt et fornøyelig spill i 2019. Settingen med den amerikanske revolusjonen er gjenskapt på mesterlig vis, hvor nesten alle de viktigste historiske figurene er representert i en fascinerende kamp mellom brorskapet og tempelridderne i deres kamp om Eden-bitene. The Tyranny of King Washington er også et utmerket stykke DLC og er vel verdt de ekstra timene som trengs. I denne DLC-en får vi servert en alternativ historie hvor George Washington blir korrumpert av Edens eple og kronet til Amerikas konge, med de forferdelige konsekvensene dette medfører.

Assassin's Creed III: Liberation er også en god selvstendig opplevelse, selv om spillet er kortere og grafisk underlegent takket være spillets ydmyke Vita-opphav. Aveline de Granpre tar oss med på en uvanlig historie i New Orleans og bayouen rundt, hvor hun bruker sine tre forskjellige personaer - slave, sosietetsfrue og snikmorder - hver med sine unike egenskaper som hjelper henne å fullføre oppdragene sine.

På toppen av alle spillene får vi også et lass med ekstrainnhold i form av trailere, konseptkunst og en dokumentar som tar et dypdykk i prosessen som utfoldet seg da spillet ble skapt. Dette er vel verdt en titt for fans som ønsker å lære med om dette kapittelet i serien.

Assassin's Creed III Remastered er ikke den mest imponerende remasteren der ute, men for fans, nykommere og de som bare vil gjenoppleve eventyrene til Haytham, Connor og Aveline, er dette nå en fin liten samlepakke hvor man kan nyte begge spillene uten å måtte grave frem gamle konsoller eller bruke bakoverkompatibilitet.