Norsk
Gamereactor
artikler

Årets skuffelser (Årets spill 2019)

Ikke alle spill innfrir forventningene våre. Før vi ser på årets beste spill fra 2019, skal vi ta en kikk på spillene som skuffet oss mest.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Vi lever i en god tid med svært mange gode spill. Dessverre kan ikke alle spill alltid leve opp til forventningene. Noen ganger er det forventningene våre det er noe galt med. Andre ganger er det rett og slett spillet som ikke klarer å leve opp forventningene det selv har skapt på forhånd, og andre ganger igjen er det rett og slett et dårlig sluttprodukt vi sitter igjen med som følger av hastverksarbeid eller bare en griskt forsøk på å trekke til seg pengene våre.

De følgende fem spillene er ikke nødvendigvis de dårligste spillene vi har vært innom i år, men det er spill hvor vi av forskjellige grunner satt skuffet tilbake:

Årets skuffelser (Årets spill 2019)

3. plass (delt): Jump Force

John-Edvard skriver:

Noen ganger er det trist å ha rett, og det å prøve å komme seg igjennom Jump Force i starten av året var et slikt tilfelle. Dette spillet er nemlig atter et anime-crossover-spill fra Bandai Namco med en kul trailer, helt ok presentasjon og grunt gameplay. Dessverre ble skuffelsen denne gangen enda større, fordi Bandai Namco la mer markedsføringskraft bak utgivelsen, som som ga spillverdenen et håp om at dette kunne bli fett. Dessverre virket spillet å være like grunt som lignende utgivelser som J-Stars Victory VS, og da spillet landet i februar ble dette bekreftet. Jump Force var en spill-idé med stort potensiale (karakterer fra en mengde manga-universer som samles for å overvinne en stor skurk), men resultatet ble for det meste bare kjedelig og skuffende.

Dette er en annonse:
Årets skuffelser (Årets spill 2019)

3. plass (delt): Left Alive

Anders skriver:

Square Enix sitter på en enorm pengesekk og finansierer både store og små prosjekter, men akkurat Left Alive kunne de spart pengene sine på. Ved første øyekast ser det ut som en spin-off i Metal Gear Solid-serien, da Yoji Shinkawa har bidratt med sin unike kunstnerstil til å designe rollefigurene. Dessverre for stakkars Shinkawa er dette omtrent det eneste lyspunktet spillet klarer å presentere. Først og fremst både ser og høres det ut som det er laget på midten av 2000-tallet, det er stort sett dørgende kjedelig å spille og har noen designvalg som gir deg lyst til å kjøre hodet i veggen. Det prøver så hardt å ligne på Metal Gear Solid at det er flaut, og heldigvis for nevnte Shinkawa fikk han en solid opptur med Death Stranding. Dette spillet kunne derimot både han og Square Enix holdt seg unna.

Dette er en annonse:
Årets skuffelser (Årets spill 2019)

3. plass (delt): Little Town Hero

Michael skriver:

Da Little Town Hero ble annonsert kom det som en overraskelse. Game Freak prøver seg på noe annet enn Pokemon, i samme år som de lanserer en ny generasjon? Deres tidligere eksperimenter har ofte vært suksesser, som for eksempel Drill Dozer og HarmoKnight, så det var ingen grunn til ikke å glede seg her. Resultatet var dessverre en kronglete og overkomplisert RPG med uinspirert historiefortelling. Til tross for spillets enkle og vakre anime-inspirerte estetikk er det vanskelig å engasjere seg dypt med tanke på flere tekniske tabber i løpet av opplevelsen. Resultatet er et spill som har gode idéer, men føles halvferdig ut. Hadde spillet fått ett år til med utviklingstid kunne dette kanskje ha dukket opp på en av neste års mer positive lister.

Årets skuffelser (Årets spill 2019)

2. plass: Daemon X Machina

Tommy skriver:

Marvelous viste fram Daemon X Machina på Nintendos E3-Direct i fjor, og det kunne umiddelbart trollbinde med vakker cel shade-grafikk og tøffe actionscener.

Nå er ikke jeg spesielt erfaren med hverken Gundam Wing eller Armored Core, men Daemon X Machina så likevel ut som et kult spill som jeg kunne finne på å like. Men neida. Til tross for et stilig ytre, viste dette spillet seg å være en ganske platt affære med uforløst potensial, forvirret musikk og et oppgraderingsinferno uten like. Det kunne skilte med rimelig fett bossdesign, men det stoppet egentlig der. Spillet var fylt til randen med intetsigende tomprat, unødvendige egennavn og uengasjerende historie.

Misforstå meg rett, Daemon X Machina var ikke et direkte dårlig spill. Problemet var bare at jeg hadde forventet meg så mye mer, og måtte skuffet legge fra meg håndkontrollen.

Årets skuffelser (Årets spill 2019)

1. plass: Anthem

Odd Karsten skriver:

Ai ai ai, Anthem! Du hadde virkelig muligheten til å bli noe stort. Robotdrakter, flyging, åpne områder å utforske, og mange bra skuespillere til å fylle stemmegalleriet.

Det er bare så synd at i iveren etter å følge i Destiny sine fotspor også trampet i nær sagt alle fellene romskyteren også hadde gjort, men som de dessuten i senere tid har rettet opp i. Resultatet ble en platt opplevelse som lå flere år etter looter-shooter-utviklingskurven, og vi Destiny-spillerne som hadde bitt på kroken følte oss både snytt og dratt tilbake i tid.

Frustrerende kontrollsystem, FoV-problemer/bevegelsessjuke, sluttspillområder uten innhold, en evinnelig treig hubverden, og en tam historie senere er Anthem nå i en gjenbyggelsesfase. Forhåpentligvis går det som med Final Fantasy XIV: A Realm Reborn, for til tross for min skuffelse over spillet var robotdraktene jæsklig kule!



Loading next content