Årets historie (Årets spill 2019)

Noen ganger setter vi oss ned med spill for å få følelsen av mestring. Andre ganger spiller vi for å henge med venner, koble av, stresse ned eller bare har det moro. Og noen ganger setter vi oss ned med et dataspill for å få servert en god historie, på samme måte som når vi setter oss ned med en god bok eller en film.

Spill er et svært godt narrativt medium, og noen av spillhistoriene vi har fått servert de siste årene har virkelig gjort noe med oss. Her er de fem spillhistoriene vi vil huske best fra året som har gått:

5. plass (delt): A Plague Tale: Innocence

Odd Karsten skriver:

Denne franske fortellingen tok meg mildt sagt på sengen. For hvor spennende kan en historie om et par søsken under svartedøden egentlig bli?

Svaret er veldig! Den er riktignok satt i en versjon av svartedøden med magi og andre udyr, men fytti grisen! Med grusomme inntrykk og menneskelige øyeblikk klarer historien om Amicia og Hugo de Rune å dra meg rett inn og holder på oppmerksomheten min helt til spillets slutt.

A Plague Tale: Innocence er definitivt ett av årets perler som det er lett å gå glipp av, så vær så snill og gi det et forsøk. Et lite tips dog er å sette stemmene til fransk, da skuespillet er hakket bedre (og man slipper hele den "aksent istedenfor språk for å plassere handling"-greia).

5. plass (delt): Fire Emblem: Three Houses

Ingar skriver:

Vi visste allerede fra promoteringsmaterialet at Fire Emblem: Three Houses ville bli en alvorstung affære, men i sommer ble vi for alvor minnet om hvor mye krig kan endre på relasjoner og vennskap.

Som nyutnevnt professor ved krigsklosterskolen Garreg Mach får du ansvaret for ett av tre hus, som representerer hvert sitt land på kontinentet Fódland. I beste Fire Emblem-stil kan du inngår relasjoner med rollefigurene og rekruttere dem, men valget av hus medfører også visse konsekvenser. Når krigen til slutt bryter løs kan venner fort bli til fiender, og dersom du ikke har vært flink til å rekruttere folk til hæren din tidligere vil du nå stå sverd mot sverd ovenfor dine gamle elever.

Dette gjør også at du ofte tviler på om avgjørelsene du tar underveis er de rette, og Fire Emblem: Three Houses viser på en svært god måte hvordan sannheten er krigens første offer. Takket være valgmulighetene får spillet også en svært høy gjenspillingsverdi, og det skulle ikke forundre meg om flere der ute har brukt mer enn hundre timer i år på å få med seg alle detaljene i den omfattende historien spillet har å by på.

4. plass: Sekiro: Shadows Die Twice

Michael skriver:

Sekiro er ikke nødvendigvis et spill man spiller for historien som presenteres, men er en opplevelse som helt klart styrkes av det. Du spiller som the Wolf, en shinobi sverget til å beskytte en prins ved navn Kuro fra onde makter i Japan som er ute etter prinsens hellige blod.

Styrken til Sekiro er måten historien er presentert. Mye fortelles gjennom NPCer og interessante lokaler man støter på gjennom ferden, og det er opp til spilleren å danne sine egne meninger og tolkninger av hendelsesforløpet basert på den kryptiske informasjonen som er presentert. Ved å gi deg kontroll over en navngitt rollefigur gir Sekiro spilleren større mulighet til å involvere seg i plottet enn tidligere From Software-spill. Det gjør at man i enda større grad kan verdsette deres fantastiske verdensbygging.

3. plass: The Outer Worlds

Ingar skriver:

Det er vanskelig å snakke om historien i bestemt form i The Outer Worlds, for dette er et spill hvor du selv må gjøre ditt for å skape historien. Dermed vil antallet historier i The Outer Worlds fort bli like mange i tallet som antall spillere. I det overbyråkratiserte og overkommersialiserte solsystemet avgjør du selv hvordan du skal fremstå som rollefigur, med de konsekvensene det medfører for historien og valgalternativene du har til rådighet.

Det er nettopp også her The Outer Worlds virkelig skinner. Her får man et spill hvor virkelig rollespilling er avgjørende, og spillet oppfordrer deg virkelig til å leve deg fullt inn i rollen og ta det til det ytterste. Vil du være den skarpeste tungen på planeten som kan snakke deg ut av enhver situasjon, samtidig som du er så svak at du knapt kan løfte en hammer? Kjør på! Vil du være raskere på avtrekkeren enn din egen skygge, med den konsekvens at du er så dum at ingen forstår deg hver gang du åpner kjeften? Høres fantastisk ut!

Det hele krones av gode birollefigurer og tilfeldige forbipassende, hvor man aldri vet når man kan forvente seg en god latter. Det er ikke hver gang man kan velge å støtte en rollefigurs side fordi hans fienders propaganda har dårlig grammatikk (hva, bruker de ikke Oxford-komma! Skitne hunder!). Med lun, god humor og en sylskarp penn leverer Obisidan Entertainment et rollespill som oppfordrer til rollespilling, noe jeg gjerne vil ha mer av i fremtiden.

2. plass: Control

Silje skriver:

Historien i Control er ganske crazy, og jeg skal prøve så godt jeg kan å kaste lys over den, uten å spolere viktige deler av den.

Man spiller som Jesse Faden, som prøver å finne svar på hvor hennes yngre bror, Dylan, befinner seg. Dette leder henne til The Oldest House, en mystisk bygning lokalisert midt i Manhattan, men som kun er synlig for de som leter etter den. The Oldest House er hovedkvarteret til Federal Bureau of Control (FBC), som forsker på uforklarlige ting. Og etter hvert som du spiller, vil du være vitne til innmari kule ting som skjer her.

I denne bygningen finner Jesse byråets tidligere direktør, Zacharia Trench, som tilsynelatende har tatt sitt eget liv. Når hun plukker opp våpenet han brukte til å gjøre det, som hun så finner ut er et såkalt Object of Power, blir Jesse transportert inn i et mystisk sted kjent som Astral Plane, og blir der utvalgt som FBCs nye direktør, som viser seg å ikke være en spesielt enkel oppgave...

For når hun forlater kontoret, oppdager hun at bygningen har blitt invadert av en mystisk kraft kalt Hiss, som tar over kroppene til agentene og skaper masse trøbbel. Jesse får vite, via et Object of Power kalt Hotline, at det finnes folk i bygningen som kjenner til byråets hemmeligheter, og Jesse må prøve å finne dem i håp om at de vet mer om broren hennes.

Jeg har ikke lyst til å si så mye mer om historien enn det, men jeg kan si deg at hele spillet er som en saftig blanding av X-Files, Men in Black, Twin Peaks, Lost og til og med Stranger Things. Så hvis du liker noen av de seriene, så er dette trolig et spill for deg.

1. plass: Death Stranding

Eirik skriver:

En av hovedgrunnene til interessen rundt Death Stranding var selvsagt at Metal Gear Solid-skaperen Hideo Kojima ledet prosjektet, og med det forventer man en gripende historie med noen absurde scener spredd mellom. De første trailerene fra Kojima Productions' første spill som selvstendig studio gjorde det klart at dette ikke ville bli et unntak. Faktisk virket det mer mystisk og engasjerende enn noe annet spill studioet har laget. Forventningene til historien var derfor skyhøye, så det var ekstremt gledelig at sluttresultat innfridde eller overgikk forventingene til de fleste i redaksjonen.

Det tar ikke mange sekundene før det blir klart at dette er et univers utenom det vanlige. Noe har forandret jorden slik at vi lever i en verden hvor regn får alt det rører til å eldes lynraskt, lik eksploderer, spøkelseslignende skapninger prøver å fore deg til merkelige tjæreskapninger og de få overlevende har gått under jorden i håp om å overleve. Deretter blir vi med på en fascinerende reise som gjør en fremragende jobb med å stadig henge gulerøtter fylt med mer informasjon om verdenen og hva som foregår foran oss. Topp det hele med interessante karakterer som blir stadig mer gripende utover i historien og en avslutning som får de fleste til å stille seg noen vanskelige spørsmål og reflektere i flere minutter etter rulleteksten, så kan du kanskje forstå hvorfor dette er vår mest minneverdige historie i 2019.