Batman: The Telltale Series

Det er en hardt skadet Batman som bæres inn i den skitne, lille leiligheten til Catwoman i Gothams mørke. En konfrontasjon har akkurat gått galt, og de to maskekledde skikkelsene har sluppet unna med nød og neppe. Sjelden har Batman vært i en større knipe enn nå. Gotham står imot ham, fiendene strømmer rundt ham på alle kanter, og hans liste over allierte blir stadig mindre. Catwoman hjelper ham ut av rustningen, og igjen sitter Bruce Wayne på sofaen: forslått, alene og uten håp. Det er i nettopp dette øyeblikket vi ser Rembrandts maleri Stormen på Galileasjøen henge på vegge hos Catwoman (noe som også forklarer hvor maleriet har vært siden det faktisk ble stjålet fra museet i Boston i 1990). Bildet av Jesu disipler i ferd med å drukne understreker Bruce Waynes nåværende situasjon mer enn noe annet: Vår helt er i ferd med å drukne under sine byrder, og det må mer eller mindre et mirakel til for å berge ham.

Det er når Batman: The Telltale Series slår til med øyeblikk som dette, fullstappet med symbolikk og hvor Bruce Waynes sårbarhet blir stilt frem i sin fulle og hele tyngde, at spillet er på sitt aller beste. Velkommen til et Batman-spill hvor Bruce Wayne er hovedpersonen, og hvor superhelten viser seg å være langt ifra usårbar.

Listen for Batman-spill må sies å henge skyhøyt etter at Rocksteady ga oss sin Arkham-trilogi, men Telltale Games forsøker ikke å skape et tilsvarende eller konkurrerende åpen verden-spill. Tvert imot gjør de det de kan best, og gir oss et spill hvor historien står i sentrum, valgets kvaler overlates til deg som spiller, og hvor action-sekvensene reduseres til noen enkle knappetrykk. Det er en velkjent formel, og Telltale gjør ikke stort for å fornye seg, men det er en formel som til syvende og sist også fungerer. Telltale har også tidligere vist at de gjerne er best når de baserer seg på tegneseriemateriale, slik de gjorde med The Wolf Among Us, og få tegneserier kan skimte med et større, bredere og mangfoldig persongalleri enn nettopp Batman.

Lanseringen av Batman: The Telltale Series sammenfaller med DC Rebirth, som var fjorårets store hendelse i DC-tegneserieuniverset hvor man mer eller mindre begynte på scratch igjen for DC-figurene (tilsvarende The New 52 i 2011). Spillet er ikke direkte knyttet til DC Rebirth, men presenterer for oss en Batman som er like tidlig ute i sin karriere, og som dermed møter en del av sine fiender for første gang. Vi blir introdusert for kjenninger som Alfred, politibetjent Gordon, journalist Vicky Vale, mafiaboss Carmine Falcone og Selina Kyle, som gjennom hele spillets gang presenterer oss for det etter hvert velkjente elsk-hat-forholdet mellom Batman og Catwoman. Vi møter også Harvey Dent, som i dette universet er ordførerkandidat og god venn av Bruce Wayne, og Oswald Cobblepot, bedre kjent som Pingvinen. Sistnevnte er i dette universet en ruinert ung mann med vidløftige ambisjoner om revolusjon og et brennende ønske om å se de rike og etablerte bli styrtet fra sine eliteposisjoner. Dette fungerer dessverre heller dårlig, og spillet gir oss en av de svakere Pingvinen-presentasjoner på en god stund uavhengig av medium.

Heldigvis er det ikke bare gamle kjenninger som dukker opp i spillet. Handlingen kretser i hovedsak rundt en ny gruppe som dukker opp i Gotham ved navn Children of Arkham. Deres motiver skal jeg ikke gå så mye inn på, men mye handler om Bruce Waynes far, og i løpet av spillets gang kommer det ubehagelige sannheter om Thomas Wayne frem som får store konsekvenser. Historien er velskrevet og engasjerer, og også lederen av Children of Arkham må trekkes frem her som et høydepunkt.

I Rocksteadys Arkham-trilogi fikk vi for alvor følelsen av hvordan det oppleves å være Batman, og spillene lot oss for alvor leke med maktfantasi-delen av Batman-mythosen. Telltale velger på sin side å gå i den motsatte retningen, og lar oss først og fremst få følge historien til Bruce Wayne. Vi får oppleve hvordan Bruce ikke bare må slite med å balansere sine to identiteter, men også hvor belastende det må oppleves når både Batman og Bruce Wayne opplever press fra alle kanter. Det er en del av Batman-universet vi ikke har fått utforske mye utenfor tegneseriene, noe som gjør at dette blir en unik og berikende opplevelse. Byrden blir ikke minst understreket av at man i kjent Telltale-stil må foreta valg, og at valgene får store konsekvenser som former historien. Manusarbeidet på dette området er godt, og selv om man kan forutse noe av handlingen på grunn av gjenbruken av kjente rollefigurer er historien mer enn godkjent på et helhetlig plan. Musikken er dessuten også med på å bygge opp under denne sårbarheten som eksponeres i spillet, samtidig som den også setter den rette stemningen når du ikler deg kappe og maske.

Fokuset på Bruce Wayne betyr ikke at Batman legges helt på hylla i dette spillet, men Batman-sekvensene oppleves betydelig svakere helhetlig sett enn Bruce Wayne-sekvensene. Dette har sin årsak i at Batman-sekvensene er tungt belastet av det som etter hvert har blitt Telltale-spillenes svøpe: Actionsekvenser hvor det hele består i å trykke på noen knapper til rette tidspunkt. Det er ikke dårlig, og det er faktisk noen kampsekvenser helt mot slutten av spillet som er godt regissert, men det blir veldig forutsigbart nå som Telltale har fulgt dem samme formelen i en årrekke. Har du sett deg lei av Telltale-formelen, er det trolig lite her som vil endre på dette.

Skjønt, noe nytt forsøker de seg på. Som Batman må du med jevne mellomrom leke detektiv, noe som innebærer at du gransker åsteder etter spor og gjør ditt beste for å koble sammen ledetrådene. Dette gjøres bokstavelig talt ved å oppdage spor og deretter trekke en linje mellom dem. Det samme gjøres noen ganger i forkant av kamper hvor du kobler sammen en skurk med en gjenstand i omgivelsene, slik at du bestemmer deg på forhånd hvordan du skal uskadeliggjøre gjerningsmannen. De første gangene du gjør dette føles det nytt og spennende. Det tar derimot ikke lang tid før man går lei.

Grafisk sett har det hele en klar og tydelig stil som gir følelsen av en levende tegneserie, og endelig har Telltale frisket opp grafikkmotoren sin. Det hele ser skarpere og bedre ut enn studioets spill har gjort på lenge. Samtidig er spillet heller ikke blottet for tekniske problemer. Mange bevegelser er hakkete, bugs forekommer med jevne mellomrom, og på toppen av det hele har PC-versjonen en tendens til å krasje. Er du uheldig krasjer det på slutten av en lengre sekvens, hvorpå du må spille alt på nytt igjen. Og siden du ikke har mulighet til å hoppe over dialoger og actionsekvenser, blir slike episoder enda mer frustrerende.

Så til slutt sitter vi igjen med et Batman-spill som er på sitt sterkeste når Batman får forbli i skyggene, og hvor manusforfatternes arbeid er på sitt beste når de får lov å leke seg med symbolikk og underliggende strømninger i Batman-universet. Jeg håper absolutt på en sesong 2 av dette spillet, under den forutsetning at Telltale klarer å fikse på både formelen og de tekniske løsningene sine, og jeg håper stadig flere spillutviklere klarer å vise oss superhelter med sårbare sider.