Beyond: Two Souls

Remastere vil alltid være et omdiskutert tema. Det er en kjempebra måte å la nye spillere få prøve "gamle" spill på, samtidig som det lar oss spare plass ved å kunne legge vekk den gamle konsollen. Har du spilt originalen, vil spørsmålet ofte være hva som er nytt og bedre. Personlig mener jeg at de beste remasterene denne generasjonen har introdusert noe nytt med nylanseringen. Bakgrunnsmateriale, nye vanskelighetsgrader, åpenbare forbedringer og nye mekanikker er alle punkter som er et stort pluss i min bok. Da Quantic Dream fortalte om endringene Beyond: Two Souls har gjennomgått fra Playstation 3 til Playstation 4 fikk jeg en ekkel følelse i magen. Øverst på listen stod grafikkforbedringer, og under var det bare snakk om små endringer. Kunne dette virkelig være verdt et nytt kjøp?

Selve spillmekanikkene er for det meste urørte. Det skal dog sies at kontrollene føles litt bedre nå. Både Jodie og Aiden reagerer bedre på bevegelsene jeg gjør med analogspakene, noe som fører til færre tilfeller av uncanny valley og frustrasjon for min del. Uheldigvis kommer følelsen tilbake når karakterene plutselig stopper opp om de er for nærme en tydeligvis blytung stol, eller karakteren av en eller annen grunn bruker lang tid på å reagere.

Personlig la jeg ikke merke til at vanskelighetsgraden i slåssesekvensene har økt. Igjen handler nok dette om begrensningene spillet setter. Fiendene angriper fortsatt på akkurat samme måte som i orignalen, så har du spilt den vil nok muskelhukommelsen din ha flyttet spakene i rett posisjon før det dukker opp på skjermen.

Quantic Dream har også hentet litt inspirasjon fra liknende spill som har kommet siden 2013. På slutten av hvert kapittel får vi nemlig opp statistikker som viser hvilke valg vi har tatt, og hvordan disse skiller seg fra andre spilleres. En kjekk funksjon å ha om du ikke har spilt Beyond før, men ellers har du nok en relativt grei oversikt over de ulike valgene fra før. Da er du kanskje mer interessert i å spille gjennom historien i kronologisk rekkefølge. Etter å ha spilt originalen føltes dette dog litt merkelig. Det fremhevet i stor grad bare historiens tempoproblemer.

Det som derimot imponerer er igjen grafikken. Jeg synes det originale spillet for det meste imponerte på området, men Playstation 4-utgaven tar det virkelig et hakk videre. Som vanlig med slike utgivelser er det særlig lyssettingen som imponerer. Den øker ikke bare innlevelsen ved å ha nær sømløse kontraster, men hjelper også til med å fremheve hver minste lille pore i Willem Dafoes aldrende ansikt når han snakker.

Høyttaleren i kontrolleren utnyttes også på en fin måte. Å høre enkelte lyder komme ut rett ved siden av deg, øker virkelig innlevelsen.

Da er det bare så synd at det kun er presentasjonen som er nevneverdig forbedret. Har du spilt Beyond: Two Souls før er nok dette kun et kjøp om du virkelig ønsker å legge Playstation 3-konsollen på hylla, eller er ekstremt opptatt av de små forbedringene i grafikken. Om du derimot ikke har prøvd spillet før, kan du legge til et tall eller to på karakterskalaen. Quantic Dream er et studio som er kjent for å fokusere på historiefortelling, og Beyond: Two Souls er intet unntak. Selv med enkelte klisjefylte og ubalanserte øyeblikk er det en historie som stort sett underholder. Med en prislapp på 269 kroner og en varighet på litt over 10 timer vil det derfor helt klart være verdt å vurdere fremfor en film.