Pokémon Omega Ruby/Alpha Sapphire

For elleve år siden ble den tredje generasjonen med Pokémon-spill sparket i gang med hjelp av Pokémon Ruby og Sapphire. For min del ligger disse høyt på lista når det kommer til denne serien, og dette er en utgivelse jeg har sett frem til helt siden det ble klart at utvikleren kommer til å pøse på med remakes av deres tidligere titler til de har gått i sirkel.

Hver gang jeg setter meg ned med et nytt Pokémon-spill slår det meg hvor rart det er at spillutgivere som Activision og Ubisoft får så mye kritikk for deres konstante årlige utgivelser av Call of Duty- og Assassin's Creed-spill, mens Nintendo og utvikler Game Freak ofte slipper unna. Det til tross for at de lanserer hele to utgaver av det samme spillet hver gang. Jeg skal ikke spekulere i hvorfor det er slik, men jeg føler ikke at jeg kan anmelde et spill som Pokémon Omega Ruby uten å påpeke hvor likt det er de 22 andre titlene i serien. Og ja, det er faktisk blitt så mange nå.

Joda, Omega Ruby er tross alt en såkalt remake av et tidligere spill i serien, så en burde ikke forvente at dette skal revolusjonere serien på noe vis. Det du får her er for det meste det du fikk for elleve år siden, krydret med en del godsaker i form av nye funksjoner, finjusteringer og en mer ambisiøs visuell opplevelse. Dette er ikke ting jeg kan klage på, for Pokémon Omega Ruby ser fantastisk ut - Game Freak har virkelig tatt spillmotoren fra fjorårets X og Y til nye høyder.

En av tingene jeg likte best ved X og Y var at spillene endelig klarte å fange følelsen av å være en del av tegneserieuniverset på TV, mye fordi grafikken ikke lenger baserte seg på bruken av piksler, sprites og alt det der. Jeg kommer nok alltid til å savne den klassiske stilen, men dette er helt klart et steg i riktig retning. Det kan virke som om Game Freak har hatt den samme tanken, spillet veksler ofte mellom kameravinkler, og noen ganger overrasker de med vinkler du ikke hadde forventet fra en spillserie som tradisjonelt sees ovenfra. Mens jeg for eksempel var på vei ut av en skog, opplevde jeg plutselig at kameraet forlot spilleren og fokuserte litt lenger tilbake i skogen der jeg fikk se en skurk jeg hadde grusa i en kamp tidligere planlegge sitt neste steg.

Historien som blir fortalt her er veldig forutsigbar og kommer ikke til å vinne noen priser, men jeg liker godt at utvikleren har hatt et større fokus på å gjøre det hele til en mer involverende opplevelse. Aldri før har vi vært så nære å spille noe som kan se ut som en typisk episode på TV. Det er gøyalt, og sikkert ekstra kult for de som fortsatt følger med på serien. Nå er det vel bare et spørsmål om tid før vi får se noe lignende på Wii U, eller det får vi i det minste håpe.

Det er mer enn bare det visuelle som faller i god smak her. Jeg liker spesielt godt den nye radaren som man for utdelt relativt tidlig i spillet. Den lar det skanne etter spesifikke Pokémon i et område, noe som reduserer mye av tiden som man tidligere har brukt til å spasere rundt i gress for så å vente på at en Pokémon skal angripe. For å gjøre dette enda lettere stikker skapningene noen ganger opp en hale eller lignende, slik at du faktisk kan se dem gjemme seg i gresset. Når dette skjer må du snike deg mot dem ved å dytte styrestikka forsiktig fremover slik at du ikke skremmer den vekk. Pokémon som du møter på denne måten har også en mye større sjanse for å være kraftigere enn de du møter mens du bare spaserer gjennom gresset, så dette er nok som musikk for ørene til de som er ute etter å faktisk fange alle.

Omega Ruby er stappfullt av forbedringer som dette, og det er jo en god ting. Det er kult at noen Pokémon har unike evner som å svømme raskere over vann, og etter du har kommet til et punkt ganske sent i spillet vil du også ha muligheten til å styre to forskjellige Pokémon i luften med deg på ryggen. Ting som dette er uten tvil ålreite forbedringer og tillegg, men jeg savner fortsatt flere ting som vi allerede har sett tidligere spill i serien gjøre. I Heart Gold og Soul Silver kunne eksempelvis en av dine Pokémon følge deg rundt omkring, og i X og Y kunne du forandre utseendet på figuren din med alt fra forskjellige klær til hår- og hudfarge. Jeg kan ikke begripe hvorfor dette er ting som Game Freak følte seg nødt til å kvitte seg med.

Det generelle gameplayet en kan forvente seg fra Omega Ruby skiller seg ikke ut fra resten av serien på noen måte. Du er en kar som fanger Pokémon, og det finnes et mesterskap som du har lyst til å ta del i. For å gjøre det må du beseire 8 gymledere for så å utfordre selveste Elite 4. På din reise vil du møte på en gjeng med skurker som ønsker å gjøre noe ondskapsfullt, og det er klart du skal stoppe dem også. Det fungerer som en unnskyldning for å sende spilleren ut på eventyr, men det er også alt handlingen klarer å oppnå.

Kjipt er det også at utvikleren ikke har klart å gjøre noe med den ustabile bildeoppdateringen. Dette er ikke noe som egentlig påvirker gameplayet så veldig mye, det skjer gjerne bare mens man er i kamp, eller når kameraet gjør noen ekstra akrobatiske manøvre. Du kan også redusere problemet kraftig hvis du velger å skru av 3D-effekten, men litt ustabil bildeoppdatering er ikke til å unngå. En taper ingenting ved å ha den av heller, ettersom du bare får stereoskopisk 3D når du er i kamp, eller utforsker visse huler også videre. Til vanlig er den skrudd av, akkurat som den var i X og Y. Hvorfor det er slik vet jeg ikke, men ettersom spillet allerede har problemer med bildeoppdateringen ser jeg for meg at det er en sammenheng her.

Pokémon-spillene har alltid klart å fange en slags eventyrlyst hos meg, det er denne som drar meg tilbake hver gang det kommer et nytt spill i serien, men nå begynner denne lysten å gå på tomgang. Bare tenk hvis gameplayet nede på bakkenivå var like åpent som det er når du flyr rundt på ryggen til Latias, hvis hver by hadde mer enn bare en eller to veier som går til og fra. For hvert spill som kommer ut blir det mer og mer tydelig hvor lite jeg som spiller faktisk tilføyer dette eventyret, foruten valg av kallenavn på skapningene jeg fanger. Foruten noen av spillets gymledere og Elite 4 selv, så finnes det ikke mye utfordring å snakke om, og når spillet er såpass lineært som det er så blir det et problem.

Jeg har veldig blandede følelser her. Jeg er lei av at serien sliter så mye med å komme seg videre, men på samme tid er det å spille Omega Ruby som å skulle sette seg inn i en tidsmaskin, det er rett og slett en innsprøyting av ren nostalgi. Jeg liker det, men jeg skulle ønske at jeg kunne elske det. Pokémon Omega Ruby er uten tvil det beste spillet i serien så langt, men det er også bare en finjustering av fjorårets utgivelse.