Tower of Guns

Hvor mange kuler kan vi ha på skjermen samtidig? Dette er nok spørsmålet Joe Mirabello, mannen bak Terrible Posture Games og skaper av Tower of Guns, må ha stilt seg selv. Jeg ser for meg et frokostbord hvor han sitter og grubler over morgenkaffen. Livets store mysterier: hvorfor er vi her, hva er meningen med livet og hvor vanskelig kan et spill være og fortsatt være gøy?

Tower of Guns er en prøvelse i tålmodighet, selvpining og skytereflekser av den gamle skolen. Det er et arkadespill med mange fiender og ett mål, kom deg til toppen av tårnet.

Spillopplevelsen er veldig konsentrert og ifølge skaperen skal det ikke ta mer enn en til to timer å gjennomføre spillet, om du er god nok. For Tower of Guns er vanskelig. Nå mener jeg ikke et alminnelig AAA-spill på Hard vanskelig. Her snakker vi gammeldags vanskelig, Mega Man og Quake vanskelig. La meg derfor komme med en advarsel med en gang, Tower of Guns er nok ikke for alle.

Om du forventer en viss mengde fremgang i et spill vil du bli skuffet. Mest sannsynlig vil de første fem-seks forsøkene i Tower of Guns foregå på de to første nivåene, de som er lettest. Du vil dø mye, og oppgraderinger og nye våpen er bare å se langt etter. Spillet blir heller ikke lettere når man får nye ferdigheter eller våpen, så for å komme seg videre må man bare bite tennene sammen og bli flinkere.

Heldigvis blir spillet generert på nytt for hver gang, så man vet aldri hvilke fiender, hvilke rom eller hvilke bosser man vil møte på i hvert nivå av tårnet. Spillet belønner hurtige reflekser og evnen til å beherske gamle taktikker som circle-strafe og bunny jumping. Likevel skal det veldig lite til for å dø, og et element av flaks er også essensielt for å komme seg så høyt opp i tårnet som mulig.

Stort sett alt i spillet er laget av Joe Mirabello, og Tower of Guns er i høyeste grad et indiespill. Likevel ser det fantastisk bra ut med en visuell stil som er en blanding av Borderlands og Ratchet & Clank. Musikken er stemningsfull og hjelper til med å holde tempoet oppe. Banedesignet er enkelt med store muligheter for å bruke omgivelsene taktisk for å hoppe unna kuleregn. Tårnet er delt inn i rom og hvert rom tilbyr nye utfordringer, med en liten pustepause mellom. Dører åpner man ved å skyte på dem, akkurat som i virkeligheten!

Det er ingen kontekst for det som skjer i Tower of Guns, men hver gang man starter en ny gjennomspilling blir man servert en ny vri på historie, med en eller annen slags forteller som ber deg skyte alt du møter på og komme deg til toppen av tårnet. Det kan nesten ikke forklares, men det bidrar til å gjøre spillet veldig morsomt.

Ved siden av å være morsomt og utfordrende så er Tower of Guns forferdelig frustrerende. Jeg har ingenting imot spill som er repeterende eller som tvinger spilleren til å spille om igjen for å komme seg videre. Det som plager meg mest er mangelen på drivkraft i spillet. Man får aldri vite hvor langt opp i tårnet man kom seg, eller hvor langt det var igjen til toppen. Man får en statistikk på hvor mange man drepte og lignende, men denne står ikke i fokus. Det som presenteres med den største og mest synlige fonten er hvor mange ganger man har dødd i Tower of Guns, og det motiverer ikke så veldig til å spille gjennom ti ganger til for å låse opp en ny ferdighet eller et nytt våpen.

Jeg har stor respekt for utviklere som forlater større studio for å gjøre sin egen greie, og som trosser økonomiske vansker for å få gitt ut drømmespillet sitt, det som de vil spille selv og som ingen andre i spillindustrien er interessert i å gi ut. Hatten av til Joe Mirabello for det han har fått til, men jeg kommer nok ikke til å spille mye av Tower of Guns i fremtiden. Om jeg vil pine meg selv med et kjempevanskelig skytespill så spiller jeg nok heller Quake 3.