Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Ride to Hell: Retribution

Ride to Hell: Retribution

Bedre sent enn aldri, men her er anmeldelsen av årets dårligste spill. Suzanne har lidd seg gjennom Ride to Hell: Retribution...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Ride to Hell: Retribution er resultatet av at en gjeng med 13-åringer har slått seg sammen med Tommy Wiseau og Claudio Fragasso ( regissørene av henholdsvis The Room og Troll 2) med den hensikt å lage et kult og tøft motorsykkelgjengspill. Ingen av de som laget spillet vet hva de selv, eller noen av de andre drev med under utviklingen.

Tenk deg et prosjekt hvor ingeniørene jobber med markedsføring, designerne styrer budsjettet og PR-folka er ansvarlige for utviklingen av produktet. Se nå for deg at alle disse menneskene har tatt bachelorgradene sine via nettstudier og har ingen tidligere erfaring fra sine respektive felt. Det er omtrent sånn det må ha foregått når Ride to Hell ble laget.

Ride to Hell: Retribution

De som har modellert figurene vet i veldige grove trekk hvordan en menneskekropp henger sammen, men er ikke helt klare på hvordan den egentlig ser ut. Abnormt store kjever og hender er tydeligvis det som er dagens ideal for disse kidsa. Terpentin i hår og skjegg skal det også være, så det blir stivest mulig.

Dette er en annonse:

De som har kokt sammen alt det bevegelige og mekaniske har aldri sett et annet menneske, og eier ikke speil, og har dermed måttet gjette seg til hva som faktisk skjer når en person velger å bevege på lemmene sine. Dette har resultert i at fiender gjør en liten MJ moonwalk når de blir skutt i ansiktet med hagle. Andre opplever epileptiske anfall før de faller om, stive som planker med beina sprikende rett ut. I tillegg er det ingen som tar av seg klærne når det er på tide å sexe med hovedfiguren, Jake Conway. Selv ikke han tar av seg klærne. Han bare ligger der på senga, biljardbordet, gulvet, tilbake på senga igjen fullt påkledd og stirrer ut i lufta med døde, sjelløse øyne mens en horde kvinner jukker seg til et falsk klimaks oppå det formløse barbiedukke-skrittet hans. Smilet Jake Conway belønner deg med når et oppdrag eller et ligg er fullført sier ikke "Hurra, godt jobbet kompis!" så mye som det sier "Hotell Cæsar er på og jeg må bæsje".

Ride to Hell: Retribution

De som har laget kjøresekvensene vet hvordan en motorsykkel ser ut, men ikke hvordan den oppfører seg. En Harley kan tydeligvis både hoppe over og skli under hindre, men skraper den så vidt borti autovernet eksploderer den.

De som har stått for dialog og stemmegivning har latt seg inspirere av rollebesetningen fra Troll 2 og møbler fra Ikea. Nei, det var kanskje litt urettferdig. Møblene til Ikea er ikke så ille.

Dette er en annonse:

De som har hatt ansvar for historie og plott har sett for seg en masse kule scener med skyting, sex og skittkasting og har så fullstendig glemt å binde disse scenene sammen på et vis som gir mening. Spillet begynner med sekvens hvor Jake skyter på bad guys med mitraljøse. Ting eksploderer. Fiender flyr gjennom lufta. Kjempekult! Så hopper man til at Jake går av en buss etter å ha sittet i fengsel eller vært i Vietnam, jeg vetta faen jeg vel, for å møte faren eller bestefaren og broren eller fetteren sin. Og så er det noe kjøring og noe drit før broren/fetteren/nevøen blir drept av verdens mest karikerte og klisjefulle gjeng med motorsykkelkriminelle gjennom tidene. Nå er det så klart hevnetid og man bruker resten av spillet på å finne og drepe gjengmedlemmene, i til tider merkelige og antiklimaktiske bosskamper. Jeg mistenker at Tommy Wiseau har vært sjefen for denne avdelingen.

Ride to Hell: Retribution

Dette spillet er så dårlig at figurene selv vet det. Du kan se det i øynene deres, de tomme, døde øynene deres. De har gitt opp alt håp, all fri vilje og lar seg bare føre gjennom spillet uten entusiasme, uten glede. Kun når de blir skutt så mye at blodet renner ut av dem, eller motorsykkelen eksploderer fordi de våget å kaste et blikk på autovernet, kan man i et millisekund se lettelse blafre over ansiktene deres. Torturen er over og de kan endelig hvile i fred. Men neida, så er det faen meg på an igjen!

For å bøte på at spillet er nesten uspillbart har utviklerne valgt å inkludere en raserimodus du kan aktivere når Jake har dæljet nok løs på fiendene med spadenevene sine. Men siden utviklerne ansvarlig for denne biten ikke har sett et annet menneske bli rasende noen gang, er det mer en Dere-er-kjipe-og-nå-er-jeg-lei-modus, eventuelt Det-er-tomt-for-ostepop-modus.

De eneste som har fått til noe som helst i dette spillet er de som har stått for pimpinga av sykkelen, og de som har laget menyene i de to (2!) butikkene som finnes i spillet. De er overraskende kule, og det er litt synd egentlig at de er blitt kastet bort på Ride to Hell.

Ride to Hell: Retribution

Det sies at hvis man plasserer en gjeng med aper i et rom med en skrivemaskin og gir dem ubegrenset med tid vil de etter hvert greie å skrive Shakespeares samlede verker, eller noe i den duren. Eutechnyx og Deep Silver kunne trengt en gjeng med aper. Eller en gjeng med vaskebjørner. Hva som helst. Bare sluppet dem løs i studio og så gått og satt seg i skammekroken. Egentlig så burde de bare skaffet seg en flammekaster og drept dette misfosteret med ild, eller satt det ut til ulvene med en gang det ble ferdig. Det ville vært til det beste for alle.

01 Gamereactor Norge
1 / 10
+
Jeg lo mye.
-
Alt. Når det slutter å være morsomt at det er så dårlig, er det bare dårlig.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

8
Ride to Hell: RetributionScore

Ride to Hell: Retribution

ANMELDELSE. Skrevet av Suzanne Berget

Bedre sent enn aldri, men her er anmeldelsen av årets dårligste spill. Suzanne har lidd seg gjennom Ride to Hell: Retribution...

Er dette årets verste spill?

Er dette årets verste spill?

NYHET. Skrevet av Morten Bækkelund

Vi har ikke fått sjansen til å teste det nylig lanserte actionspillet Ride to Hell: Retribution enda, men etter hva vi har hørt fra våre tyske kolleger har vi ikke gått...



Loading next content