Playstation All-Stars Battle Royale

Jeg må være tydelig helt fra begynnelsen, særlig ettersom mye av forhåndsdiskusjonene stort sett har handlet om én ting: Playstation All-Stars Battle Royale er så likt Nintendos originalkonsept Super Smash Bros. at Wikipedia beskriver det som en klone. Det stemmer. Nintendos maskoter er byttet ut med figurer fra Playstation-verdenen og en håndfull gjestespill, reglene er endret litt, men i bunn og grunn er dette så likt at det nesten føles skamløst.

Med det ute av verden kan vi gå inn på det som ikke er skamløst, nemlig underholdningsverdien. For i sine beste øyeblikk er Playstation All-Stars Battle Royale skikkelig morsomt, og byr på partyslåssing med et vanvittig tempo. Klone eller ikke klone, det er tross alt dette som betyr noe.

Når man starter spillet møtes man av en kort gjennomgang hvor man lærer grunnprinsippene i Playstation All-Stars Battle Royale. Disse er enkle. Man har tre ulike angrep som kan styres i alle retninger, man kan blokkere, kaste motstanderen og utføre superangrep etter å ha fylt opp supermåleren.

Mer trenger man ikke før man starter slåssingen, og jeg velger umiddelbart å spille med Fat Princess for å denge kjepphøye Nathan fra Uncharted, den rappende hunden fra Parappa og steintøffe Heihachi fra Tekken-serien på et brett som er hentet fra Killzone-serien. Det første som slår meg innen kampen starter, er hvor pent Playstation All-Stars Battle Royale faktisk er.

Jeg har hovedsaklig spilt på PS Vita, og selv på den lille skjermen (sammenlignet med min 50 tommer store TV) ser man hvor utrolig detaljerte figurene er, hvordan brettene er sylskarpe og det arbeidet som er lagt ned i å inkludere godbiter for fansen. I løpet av kampen endres brettet stadig, og vi veksler mellom å slåss på bakken, i luften og til slutt i en Ape Escape-verden med apekatter overalt.

Det imponerer selv meg, og mens jeg sitter og kjenner igjen alt på skjermen minnes jeg på at Sony faktisk har 20 år på baken som konsollprodusent. Det er selvfølgelig langt opp til Nintendos stjernekvalitet - Nathan Drake har ikke mye å stille opp med mot Link, Parappa kan ikke måle seg med Donkey Kong, Kratos er ukjent sammenlignet med Mario og hva er vel Helghast i forhold til Fox McCloud - men det gjør det nesten enda heftigere.

Man føler seg litt spesiell som Playstation-spiller når man kjenner igjen alle figurene. Der Super Smash Bros. hovedsaklig byr på noe for enhver smak, er dette helt klart mer rettet mot kjernespillere og oss som er litt eldre. Det betyr ikke at dette egentlig er så voldelig, men å plukke opp et sverd med Nariko fra Heavenly Sword og hugge gjentatte ganger mot Dante fra DMC: Devil May Cry føles ikke like uskyldig som de fargerike sjarmtrollene i Nintendos original.

Et annet eksempel som styrker denne hypotesen, er at man faktisk skal slå i stykker motstanderen i Playstation All-Stars Battle Royale i stedet for å kun dytte dem ut. Det handler om gi nok juling til at supermåleren blir full, for det er nemlig bare superangrep som gir poeng. Med full måler gjelder det altså å ta ut så mange fiender som mulig.

Supermåleren kan lades opp i tre omganger, og angrepene blir stadig kraftigere. Det siste stadiet utløser en spesialanimasjon, og angrep som Colonel Radecs hvor man sitter ved en stor kanon og tar ut motstanderne i tur og orden er uhyre effektivt. Siden standardinnstillingene sier at man spiller førstemann til tre poeng, så kan man vinne med ett av disse angrepene. Det er også desto større grunn til å holde et øye med konkurrentene.

For øyeblikket finnes det 20 figurer å velge mellom, hvorav to slippes gratis på nyåret. Denne oppstillingen er i tynneste laget sammenliget med andre slåssespill, og det er verdt å nevne at Cole fra Infamous dukker opp i to varianter. Jeg skulle ønske at utvalget var større, i hvert fall de jeg forbinder med Playstation. Det er kult at de har med figurer fra Bioshock og Metal Gear Rising: Revengeance, men det føles håpløst at ikke Crash Bandicoot eller Spyro the Dragon er representert.

Jeg skulle gjerne sett noen flere uvanlige Playstation-figurer. Hvorfor ikke Jumping Flash, dinosauren fra den én gang så populære demodisken til den Playstation, en snøbrettkjører fra Cool Boarders, noe fra Rapid Reload-duoen eller en Hot Shots-golfspiller? Jeg savner også figurer som ikke er Sonys, men som jeg forbinder med dem og som bidro til å gjøre Playstation stort. Deriblant finner vi Cloud Strife fra Final Fantasy VII, noen fra Toshinden-gjengen, Lara Croft og Loaded-klovnen.

Det er kanskje flisespikkeri, men det tar ikke lang tid før jeg merker at spillet hadde hatt godt av litt mer innhold. På den annen side finnes det nok av ulike brett, som fremfor alt er store og varierte. De fleste figurene har fått sin egen, og de endrer utforming gjennom hele kampen. Sackboys brett er en av mange favoritter, og det starter som et koselig, lite Little Big Planet-byggverk.

Man ser hvordan det konstrueres med kjente menyer og annet mens man slåss, før det halvveis i kampen blir avbrutt av Buzz som starter å stille spørsmål. Og det er viktig å kunne svare, ellers må man forberede seg på å bli bombardert med kaker. Loco Roco-brett og det fra Parappa the Rapper er to andre favoritter.

På samme måte som i Super Smash Bros. er alle figurene veldig ubalanserte. Det gjelder spesielt i kamper én mot én at jeg har sett mange komboer som aldri slutter, og det kan være vanskelig å overvinne Helghast-soldaten Colonel Radecs gode avstandsangrep. Men slik er det i alle de andre spillene også, så det føles ålreit innenfor sjangeren.

Nesten samtlige figurer ser nemlig ut til å ha en helt overlegen egenskap, og på en merkelig måte jevner det seg faktisk ut og bidrar til underholdningsfaktoren. Utsagn som "bare én kamp til" og "jeg må få revansje" har dukket opp ofte mens jeg har spilt mot venner, og det må tolkes som en tegn på at folk har det gøy.

Som jeg skrev tidligere, så har jeg brukt mest tid på PS Vita-utgaven av Playstation All-Stars Battle Royale. Delvis fordi den kan brukes sammen med Playstation 3-versjonen, og delvis fordi jeg synes at det er morsommere å spille Playstation All-Stars Battle Royale på nett mot andre PS Vita-eiere. På Playstation 3 vil man jo helst spille mot tre kompiser på samme skjerm, ikke kjempe anonymt over nettet i et sånt partyspill.

Og det fungerer faktisk utmerket. Det er bare å koble seg opp og sette igang spillingen. Ettersom man møter motstand fra både PS3- og PS Vita-spillere, så blir ikke dette som i andre PS Vita-spill hvor man kan være den eneste online. I stedet kryr det av folk, og jeg har utfordret verdens spillere sittende på McDonalds, i en familiemiddag og på et hotell.

Hvis det er noe som virkelig savnes i Playstation All-Stars Battle Royale, så må det være en brukbar enspiller. Selvfølgelig kan man spille historier med en begynnelse og en slutt, men de føles ganske meningsløse. Man får en kort introduksjon før man spiller mot alle de andre, og til slutt står du ovenfor den aller første Playstation-maskoten, Polygon Man (som ble sløyfet innen Playstation i det hele tatt bla sluppet, siden konsollens skaper Ken Kutaragi angivelig skal ha hatet den med hele sitt hjerte).

Jeg skulle gjerne hatt noe som er litt morsommere. Den eneste gulroten for å spille gjennom er trofeer og muligheten til å endre figurenes utseende en anelse. Kanskje ønsker man å gi Sackboy en annen vinneranimasjon, eller at Parappa skal gjøre entreen sin på en annen måte. Det kan låses opp, men det tilfører ingenting. Dette sammen med det litt smale figurgalleriet er de største minuspoengene i Playstation All-Stars Battle Royale.

Når alt kommer til alt er jeg likevel overrasket over Playstation All-Stars Battle Royale. Det er selvfølgelig en åpenbar kopi av Nintendos salgssuksess, og med Little Big Planet Karting friskt i minnet er det lett å se at Sony har gjort Nintendo-leksene sine. Men hvem bryr seg så lenge det er underholdende? Playstation All-Stars Battle Royale er et selvsagt kjøp for Playstation-eiere som er sultne på et godt partyspill, men forvent ikke den samme påkostede pakken som i Super Smash Bros-serien - der er originalen fortsatt overlegen.