Modnation Racers

På overflaten er Sonys nye gokart-satsning en velkjent oppskrift. I fargerike gokarts kjører man rundt på oppfinnsomme baner for å nå toppen av pallen. Underveis kan man plukke opp våpen for å sakke sine konkurrenter eller oppnå andre banefordeler, som for eksempel midlertidig fartsøkning eller beskyttelse mot angrep. Et snedig grep i Modnation Racers i forhold til den obligatoriske referenten Mario Kart er at spilleren kan samle opptil tre utstyrpakker for å få tilgang på en kraftigere versjon av det aktuelle våpenet. Med andre ord: Samle to ballonger, og raketten blir til en varmesøkende rakett. Samle tre ballonger, og raketten blir til en varmesøkende rakettskur. Jeg skal ikke gå inn i dybden på hvilke våpen som gjør hva, men det er i hvert fall en fiffig detalj som nå føles altfor selvfølgelig til å utelate fra kommende gokart-spill.

En annen detalj som er essensiell og unik for Modnation Racers som et spill i gokart-sjangeren er turbometeret til høyre på skjermen. Denne fylles på ved å skrense rundt svinger og kjøre på ramper, og deretter kan man enten bruke denne energien for å øke farten på fartøyet sitt eller aktivere et skjold som gir beskyttelse mot motstanderens angrep. Sistnevnte må selvfølgelig beregnes riktig og tilfører i dette henseende nok en strategisk dimensjon til de øvrige taktikkeriene man er vant med på banen. Det er imidlertidig ingen av disse detaljene som gjør Modnation Racers til et såpass unikt spill som det faktisk er, for med tanke på tittelen har det kanskje gått opp for noen at vi her har å gjøre med modifisering og tilpasning i ytterste konsekvens. "Littlebigplanet på hjul" og "Trackmania til konsoll" er bare to beskrivelser som har blitt kastet i retning Modnation Racers.

Hele greia med Modnation Racers er nemlig å skreddersy sine egne deler av spillet. Det begynner med å lage en avatar fra scratch, deretter et fartøy og til slutt munner kanskje skapergleden ut i en splitter ny bane. Hele spillet foregår i en interaktiv meny der man kjører farkosten sin rundt til de forskjellige menyvalgene, og skapelsesberetningen fortelles selvfølgelig utifra det området som heter Creation Zone. Ved å vinne løp og gjøre utfordringer - både over nettbasert flerspiller og enspiller - vinner man mer utstyr og plukker opp valuta som kan brukes til å kjøpe kult stæsj i spillets Shop Zone. Når alle spillets menyer er sydd sammen på en så sømløs måte er det for øvrig veldig trist å oppdage at lastetidene er over gjennomsnittet lange og etter hvert krysser den beklagelige grensen for hva som kan bli oppfattet som et frustrasjonsmoment. Denne lille ekstrapausen gir dermed mer rom for å la seg irritere av spillets avsindig ensformige bakgrunnsmusikk, som jeg nok kunne ha ofret ett eller to spillmodi for å få sakset vekk.

Det største ankepunktet mitt er likevel verken lastetidene eller den enstonige musikken, men hvor mye all denne modifiseringen egentlig gjør for spillet som opplevelse. Det finnes en rekke spill som ikke har egendesign som proprietær spillmekanikk, men kun lar deg lage baner eller utstyr gjennom separate ekstrafunksjoner (f eks Far Cry 2). Jeg skal være ærlig med dere og si at jeg veldig sjelden benytter meg av denne funksjonen i det hele tatt. Skapelse generelt er ingen viktig funksjon for meg i spill, og det har det heller aldri vært. Når Modnation Racers da lar meg lage en figur med merkelige hatter og en finurlig bil å kjøre løpene mine i, så gjør jeg det. Og ikke så mye mer. Selv om det går an å dele baner og kjøretøy med hverandre over spillets Share-funksjon, så er dette i bunn og grunn et spill som handler om å kjøre labre gokarts.

Det er ikke gøy i lengden, spesielt for deg som egentlig ikke har så mye til overs for Creation Zone-delen. Nei, Modnation Racers er på ingen måter venstrehåndsarbeide, men forsøk på humoristisk historiefortelling og tilpasningsmuligheter til tross, så er dette et fullstendig gement og forenklet bilspill. Der Mario Kart har etablert en steinstøtte av sjarm og lokal flerspillerappell, er Modnation Racers for meg et heller slitsomt alternativ som prøver på for mye uten å lykkes. Den fundamentale moroa med å kjøre gokart forsvinner i samme suppa, der arkadeaktig bilfølelse møter slingrete kosteskaft i en lite skjønn forening. For noen veier alle mulighetene for å skape varierte baner og morsomme spillfigurer kanskje opp for den slaskete kjørefølelsen, men for min del er dette ren ekstrafunksjonalitet.

Jeg sier det igjen: Modnation Racers er på ingen måter et lite gjennomført spill. Mulighetene er mange og flerspillertilbudet er mangfoldig. Å lage sin egen doning, sin egen sjåfør og sine helt egne baner har sikkert en sterk appell for noen. Som en garvet gokart-spiller er det likevel uunngåelig ikke å miste gnisten når kjørefølelsen minner mer om et badekar enn en stram gokart. Når jeg heller ikke eier en videre fascinasjon for Creation Zone-aspektet ved Modnation Racers, er det vanskelig å sette en høyere karakter enn det som står. Dette er uten tvil et "Littlebigplanet på hjul" , men beskrivelsen "Trackmania for konsoll" er et hån mot Nadeos hellige ku og alt relatert.