Toget ankommer stasjonen og jeg trer ut i den store ankomsthallen. Jeg blir møtt av et par svirrende maskiner som sirkulerer rundt hodet mitt, og blitzer - som en gjeng paparazzier. En vennlig stemme ønsker oss velkommen til City 17, men det er helt klart noe galt. Jeg går bort til en av vaktene i nærheten, men han dytter meg hardt unna. De andre menneskene på togstasjonen virker depressive og desperate og alle går i samme uniform. Nesten som en fengselsuniform. Velkommen tilbake til City 17.
Joda, Half-life 2 er nesten akkurat det samme som det var for ett års tid siden. Følelsen som sitter i deg hele den første halve timen - når du ikke har noe våpen - du er bare hjelpesløs, og må flykte fra den aggressive okkupasjonsmakten. Følelsen når du får det kjente Half-life-varemerket, kubeinet, og følelsen når du for første gang slår ned din første Combine-soldat der nede i korridoren. Jepp, så langt er det likt som i fjor.
Alle vet at Half-life 2 er tidenes beste spill. Det er oppe og avgjort for lengst. Så det store spørsmålet er jo; er det verdens beste Xbox-spill? Grafikken på PC-versjonen er det peneste jeg noen gang har sett. Og da mener jeg ikke at alt er fotorealistisk, men alt er forferdelig pent. Palletten de har brukt er helt fabelaktig, og har du en PC med litt juice så glir hele eventyret forbi helt smertefritt. Xbox-versjonen har beholdt mye av det samme uttrykket, men teksturene har gått noe ned i oppløsning og skjermoppdateringen er gått grovt ned på prioriteringslisten. Det ligger helt i grenseland, så man legger merke til det veldig ofte. Og av og til er det riktig, riktig ille.
Det er ingen tvil om at det er ambisiøst å konvertere verdens beste spill til konsoll. Alle er kritiske. Men er det uten grunn? Svaret er like hardt som det er innlysende; nei. Det originale Half-life var jo makeløst på PC, men konsoll-konverteringen var... ikke... akkurat... like makeløs. Okay, det sugde. Hardt. Men leksa er selvsagt lært. HL2 på Xbox er slettes ikke dumt. Kontrollen er dog litt ujevn og selv etter flere timer så sliter jeg fortsatt med et par knappe-kombinasjoner, noe som ødelegger flyten og drivet i gameplayet. Man bytter våpen med d-pad’en, og da må jeg jo slippe min verdifulle venstre analoge stikke (som man går frem og tilbake, og straifer med), og stå da bom stille et øyeblikk til jeg får funnet frem rett børse. Det endte faktisk med at jeg gjorde det med den andre hånda. Klønete.
Vi får også hjelp av en rimelig sjenerøs autoaim. Jeg vet at mange gamere ikke er særlig fan av det, men det er ikke til å unngå om man vil spille FPS på konsoll. Send av gårde en blysverm i noenlunde riktig retning, og hør den bekreftende pipelyden av en dø Combine-soldat. Jeg liker det.
Selv om det hadde vært helt bak mål sett i et historiemessig perspektiv, så ville jeg gjerne hatt en coop-del. På samme måte som i Halo-spillene - det henger jo ikke sammen at det er to Master Chief’er, men det gjør overhodet ingenting. Bare vi får spille sammen. Det hadde på sett og vis vært et argument for alle oss som har spilt gjennom Gordons eventyr, til å gjøre det en gang til sammen med en kompis. Nå skal ikke jeg mase for mye, men det kunne kanskje også vært en Xbox Live-modus med HL2 Deathmatch.
Når alt kommer til alt så er det et soleklart 10/10-spill som har gjennomgått en relativt grei konvertering. Historie, stemning, atmosfære, persongalleri, action, gåter, variasjon - alt det der sitter som en kule. Problemene kan telles på to fingre; nummer én er frameraten, og nummer to er kontrollen. Jeg syns det er litt dumt at de ikke ventet til Xbox 360 releasen, og leverte Gordon med 60 stabile bilder per sekund. Men, men. Har du ikke spilt gjennom Gordons eventyr, så må du rett og slett gjøre det nå. Man har du spilt gjennom det en gang tidligere, så er det lite nytt å hente her.
Så. Er det verdens beste Xbox spill? Nei. Er det en vellykket konvertering? For det meste. Er det best på PC? Selvsagt.
Er det er bra Xbox spill? Definitivt.