Animal Crossing: New Leaf

Når man tenker på Animal Crossing så tenker man øyeblikkelig på selvopptatte antropomorfiske dyr, boliglån og en sosiopatisk pengesugende tanuki. OK, så er det kanskje bare jeg som tenker slik om spillserien, men det er også grunnen til at jeg liker den.

Animal Crossing: New Leaf skiller seg ikke stort fra de andre spillene i serien. Det starter med at du som spiller nettopp har flyttet til en by langt ute i gokk, hvor du tar opp et lån og får deg en egen kåk. Deretter vil du tilbringe mesteparten av tiden på å fiske, fange insekter, riste trær og samle på alt som ikke er klistret fast til bakken slik at du kan selge det, tjene penger og betale ned huslånet ditt. Og på den måten ta opp et nytt lån for et større hus. Og gjenta prosessen. Om ikke annet gir Animal Crossing ungene en fin innføring i kapitalisme, boligmarkedet og økonomi.

Nå hørtes dette veldig likt hvert eneste Animal Crossing-spill i serien, men Animal Crossing: New Leaf har en nyhet som skal bringe serien til nye høyder. For nå er nemlig du ordfører, og det er din jobb å få byen til å vokse og utvikle seg. Dette skal du gjøre gjennom diverse vedtekter og ved å starte opp offentlige prosjekter. Dette høres kanskje utrolig spennende ut, men hvis du forventer deg SimCity-lignende elementer blir du nok skuffet. Din rolle som ordfører gjør egentlig lite for å rive deg vekk i fra de dagligdagse gjøremålene som har definert Animal Crossing-spillene frem til nå.

En annen ting å få frem er at tiden i Animal Crossing: New Leaf går i sanntid slik som de andre spillene i serien, og klokken er synkronisert opp mot klokken på din 3DS. Dette betyr at ting vil skje på forskjellige tidspunkt på dagen, og skal noe bli bygd eller oppgradert så må man fint se seg nødt til å vente en hel dag før det er ferdig. Dette betyr at Animal Crossing: New Leaf er et spill som krever dedikasjon og tid, uten at det gjør noe for å stresse deg. Faktisk så er det ikke noe i spillet som presser deg. Alt kan gjøres i ditt eget tempo. Til og med lånet ditt kan du betale ned når du føler for det.

Dette er kanskje en av Animal Crossing-spillenes sterkeste side, og her leverer Animal Crossing: New Leaf ypperlig. Det er et spill som virkelig får deg til å slappe av og bare kose deg. Det er utrolig lett å starte opp spillet for en kjapp økt og så slå det av igjen, og siden alt er i sanntid føler man for å titte innom flere ganger i løpet av dagen. Kanskje skjer det noe på formiddagen, og er du heldig har butikkene muligens et kveldstilbud.

Det er selvsagt negative sider med sanntidsaspektet, og det kommer tydeligere frem i Animal Crossing: New Leaf enn i de tidligere spillene. Du blir riktig nok utnevnt som ordfører med én gang du ankommer byen, men det tar faktisk et par dager før du i det hele tatt kan gjøre noe i jobben. De første dagene må du bruke på å skaffe deg et hus, bli kjent med byens innbyggere, og gjøre unna et par gjøremål før du kan innta ordførersetet. Dette er en utrolig treg start, og det er ikke alle som har tålmodighet til å sitte såpass lenge før de i det hele tatt kan komme ordentlig i gang med spillet.

Når du først har fått makten som ordfører, så åpner det opp noen nye funksjoner og elementer som du nå kan leke deg med. Det første er muligheten til å starte offentlige prosjekter. Det vil si muligheten til å bygge nye bygninger, broer, fontener, og andre ting som kan gi byen din et særpreg. Disse prosjektene koster selvsagt penger, og pengene samles inn via donasjoner fra deg og fra innbyggerne. Men la oss være ærlige her, den gjengen med narsissister yter såpass lite til felleskassen at det er du som kommer til å dekke mesteparten av utgiftene. Dette er den delen av spillet jeg syntes de kunne ha gjort bedre. Som om ikke det var nok å betale ned den stadig økende gjelden for huset mitt, må jeg også betale for alt som skal gjøres i byen.

Med det sagt så er det et par ting man kan gjøre for å få fart på sakene, eller i det minste gjøre ting litt enklere for deg selv. Som ordfører kan du bruke forskjellige vedtekter som avgjør hvordan byen din styres. Du kan gjøre byen din om til en aktiv nattby hvor butikkene holder åpent lenger, som er perfekt for de som foretrekker å spille på kvelden. Eller du kan gjøre byen om til en by som fokuserer på skjønnhet, som betyr flere blomster og mindre ugress. Det smarte valget er selvsagt å gjøre byen om til en by som fokuserer på en solid økonomi, for da kan du selge ting til en høyere pris og tjene mer. Noe som trengs med tanke på hvor mye du skal dekke med egen lomme...

Det tar tid å få ting gjort i Animal Crossing: New Leaf, og spillet belønner deg for den tiden du er villig til å investere i det. Det hindrer ikke spillet i å være underholdende og vanedannende. Mest på grunn av sin avslappede holdning. Ja, det er mye som skal betales for, men det har ikke stort å si om du ikke gjør så mye med det. Det er noe fascinerende med et spill hvor du ikke streber etter å fullføre et stort oppdrag eller få den beste slutten. Faktisk så er det ingen ordentlig slutt på Animal Crossing: New Leaf. Det er deilig å bare ha et spill du kan leke med. Så lenge du er OK med tanken på at du er gjeldsslaven til en tanuki, selvsagt.

Du kan bruke tiden din på å fiske i elva, du kan dra til en tropisk øy og prøve å fange de mange eksotiske insektene og sjødyrene der, eller simpelthen kose deg med noen minispill. Bare det å starte opp spillet i ti minutter for å sosialisere litt med innbyggerne med det håpet om at de vil gi deg noe er nok. Det er vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hva som gjør Animal Crossing-spillene så artige. Mulig det er fordi jeg liker å gjøre de dagligdagse tingene jeg aldri orker å gjøre i virkeligheten. Eller så kan det være at jeg virkelig liker å innrede huset mitt med møbler jeg aldri ville hatt råd til selv. Ikke vet jeg, men for guds skyld må jeg se å få gjort noe med den horrible veggtapeten... og den lampen til den stolen? Nei, her må noe gjøres!

Spillet suger meg inn slik Animal Crossing-spillene alltid har gjort, og ordførerdelen av spillet er et fint steg videre. Det er simpelt og begrenset, men likevel nok til å gi spillet litt mer dybde. Online-mulighetene i spillet har også fått noen forbedringer. Nå kan du dele dine design med venner, vise fram huset ditt via StreetPass, og invitere dem over til byen din for litt uskyldig hærverk.

Animal Crossing: New Leaf vil være velkjent for alle som har spilt et tidligere Animal Crossing-spill, og tilbyr mye av det samme som før. Det er et spill som du kan bruke flere timer om dagen på, eller bare noen enkle minutter her og der. Spillet tar ikke seg selv så veldig seriøst og er fylt med vitser og oneliners fra ende til annen. Er du en fan av serien, vil du nok sette pris på det nye innholdet. Som de fleste spill utviklet hos Nintendo er Animal Crossing: New Leaf en solid tittel som underholder og sjarmerer, og jeg vet at jeg kommer til å bruke mye tid på dette spillet fremover. Jeg kan også se for meg at jeg kommer til å titte innom byen min jevnt og trutt flere måneder fremover slik jeg alltid har gjort i Animal Crossing.

Animal Crossing: New Leaf er et spill som kan glede både barn og voksne, og absolutt noe du vil ha på 3DSen din om du trenger et spill som kan hjelpe deg med å koble av og slappe av i en verden med glade farger og muntre toner.