Jeg både elsker og hater Angry Birds. Jeg hater det fordi de sinte fuglene minner meg om reklametegningene du ser hos slakteren, kun laget for å få folk til å glemme det faktum at disse dyrene faktisk blir slaktet. Jeg hater det også fordi spillet skyver fokuset vekk fra ordentlige spill på mobilplattformen. Og ikke nok med det - spillet er også en direkte kopi av Crush The Castle. Hvis du i tillegg legger til alle Angry Birds-klonene som har kommet etter lanseringen av det første spillet i 2009, så får du enda en grunn til å hate de fargerike pippipene.
Men på den andre siden er det også flere grunner til å elske det fysikkbaserte fuglespillet. For det første er det jo bedre enn Crush The Castle. Den finske utvikleren har bevist at de forstår seg på touch-kontroll, og jeg skal innrømme at spillene deres har stjålet titalls med timer fra livet mitt. Gratis oppdateringer og gode spillmekanikker som er enkle å skjønne, har sent Rovios sinnatagger rett till topps på salgslistene, og det ser ikke ut til at de har tenkt å fly avgårde med det første.
Disse gratisoppdateringene har sørget for at spillet som startet med rundt 60 brett nå har flere hundre forskjellige. Det kan også spilles på et stort antall forskjellige formater.
Men nå har vi spilt såpass mye av det samme at Rovio var nødt til å gjøre noe nytt med serien for å opprettholde interessen. Og selv om Angry Birds i seg selv er gøy, virker det som at Rovio er av samme oppfatning. Nå har fuglene fløyet litt høyere enn vanlig, og endt opp i det ytre rom. Grisene er selvfølgelig med også, men fremfor å knuse fortene deres på flatmark skal du nå gjøre det i vektløs tilstand.
Det er tydelig allerede på første brett at vi er i et nytt og uutforsket territorium. Fuglene befinner seg på én planet, mens de grønne grisene er på en annen. Planetene omgis av et gravitasjonsfelt, og når fuglene kommer innenfor det blir de dratt ned til overflaten.
Angry Birds Space tar med seg utfordringene fra de tradisjonelle 2D-brettene og legger de om til kursberegning i rombrett som ser umulige ut. Her skal det både tenkes og regnes før man drar i spretterten, og det tilføyer en ny dimensjon av morsomheter som originalen måtte se langt etter. Dette er det friske pustet serien trengte.
Det tar ikke lange tiden før du prøver å klarere samme brett på forskjellige måter, bare for å se hvor mange forskjellige fremgangsmåter det finnes. Og her er det masse brett å ta for seg. Nok en gang er de delt opp i forskjellige soner med egne temaer. Pig Bang er den første sonen du får tilgang til, og her gjemmer grisene seg i sine klassiske befestninger bygget av tre, stein og glass. Denne inneholder 30 utfordringer med relativt enkle løsninger.
I Pig Bang introduseres du for de fleste fugletypene, samt spillets første boss (det er en boss i slutten av hver sone, i likhet med Rio-utgaven av spillene). Fuglene har fått seg nye farger for å reflektere de nye omgivelsene, mens noen av dem har gått til innkjøp av nye evner. Den gule fuglen i tidligere spill hadde eksempelvis muligheten til å få en fartsøkning ved å trykke på den. Det får den fortsatt, men nå kan du bestemme retningen etter at du har aktivert farten.
Men det er isbanene i Cold Cuts-sonen som først begynner å sette de små grå i arbeid. Her får du en ny fugl som kan forvandle steiner til is, og som deretter kan smadres av dine andre fugler. Her svever grisene ofte i bobler, og målet er å dytte disse boblene inn i asteroider og benytte de forskjellige planetenes gravitasjonsfelt for å sørge for at fugleungene får bacon til frokost.
I Angry Birds Space har Rovio gjemt flere artige bonusbrett, som ofte låner inspirasjon fra klassiske spill som Space Invaders, Arkanoid og Super Mario Bros. Til sammen har spillet omtrent 60 utfordrende brett, så du får mye for pengene - spesielt med tanke på at spillet bare koster 6 kroner (18 hvis du vil ha HD-versjonen for iPad). Men Rovio har allerede laget en ny sone, som krever at du betaler for å få tilgang til den, og med tanke på at det første spillet ga deg gratis oppdateringer, er det litt kjedelig å måtte punge ut enda mer penger etter noen få timer.
Det er heller ikke den eneste måten Rovio prøver å presse noen ekstra slanter ut av deg. En gigantisk ørn, som kan skape et sort hull og dermed klarere store deler av et brett, får man tilgang til for noen skarve kroner. Det skal sies at man får et par av disse gratis i løpet av spillet, men det finnes også et helt eget topplistesystem for ørnebruken, så det er helt klart lagt opp til at man skal ha et større antall av dem.
Kan du ignorere disse sleipe triksene vil du som sagt finne 60 brett som revitaliserer Angry Birds på en måte jeg ikke trodde var mulig. Rovio beviser at de fortsatt er kongen over fysikkbaserte spill med fugler i hovedrollen. Hvis du fortsatt ikke er lei av å redde eggene deres kan du gå til innkjøp av dette uten å bekymre deg for at du kaster bort pengene dine. Rovio leverer nok en gang.