Anachronox

Jeg antar mange skikkelser. Den ene dagen er jeg en ensom soldat fanget bak fiendens linjer, den neste dagen er jeg en kald og kynisk leiemorder. For æyeblikket er jeg intergalaktisk snushane. Navnet er Boots, Sylvester Boots - men mine venner kaller meg Sly. Heng med meg, og jeg skal presentere deg for en spennende verden med adventure og rollespill, som du sikkert aldri vil bort fra igjen. Jeg ænsker velkommen til Anachronox.

Hjem kjære hjem!
Anachronox er mitt hjem. En stor romby, som svever hvilelæst rundt i en stor sfære kalt Sender One. Begge deler ble bygget for lenge siden av ukjente romvesner, som deretter plutselig forsvant, muligvis utradert av et skummelt virus. Nå tjener Anachronox som tilfluktssted for universets utskudd. Det har blitt et sted, som man reiser til for å gjemme seg. Jeg ville også gjerne gjemme meg, men det er vanskelig når man skylder penger til den lokale gangsterbossen.

Derfor begynte jeg å lete etter noe arbeide, hvilket brakte meg rett i armene på Grumpos Matavastros, en gammel sur gubbe, som har viet hele livet sitt til å studere MysTech, noen mystiske gjenstander, som menes å stamme fra Anachronox` grunnleggere. Grumpos trenger hjelp til å finne mer MysTech, en simpel jobb, men med mitt vanlige hell har jeg nå plutselig havnet i et kapplæp med tiden, for å finne ut hvem eller hva, som pænser på å ædelegge universet som vi kjenner det.

Another day at the office
Min dag startet ganske pent med at jeg ble kastet ut av vinduet på kontoret mitt over Rowdy`s bar. Smerten fra mine forslåtte ribben og knuste stolthet ble kvalt med sterk drikke fær assistenten min, den smekre Fatima, sendte meg ut for å lete etter arbeid. Fatima dæde egentlig for en del år siden, men jeg har fått kodet henne inn i min LifeCursor. Her bor hun og det er også herfra hun hjelper meg med å holde styr på viktige spor, foreta diverse informasjonssæk på SenderNet og sparke meg i gang, når det går litt tregt med etterforskningen.

Knapt nok hadde jeg forlatt baren for å lete etter jobb, da en stygg bælle banket ut den siste stoltheten, av mitt allerede forslåtte korpus. Med mye om og men, fikk jeg slept meg over til den lokale boksehallen. Her kunne jeg lære litt selvforsvar. Det skader aldri, og dessuten får jeg bruk for å kunne slå fra meg, hvis jeg vil gjære meg opp noe håp om å overleve i spillet. Grovt sagt kan gameplayet i Anachronox deles opp i to sentrale deler - en adventuredel og en kampdel, med et skjevt henblikk til Final Fantasy-serien.

Kampene i Anachronox er turbaserte. Hver figur har en såkalt Battletimer, som tikker avsted. Når den blir grænn kan man foreta en manæver. Enten kan man angripe med våpenet sitt, bruke sin spesielle evne eller man kan flytte seg. Det hæres kanskje litt simpelt ut, men etterhvert som spillet trer frem, blir det mer og mer hektisk. Det kommer flere våpen, nye evner oppdages og fiendene blir mer og mer utspekulerte.

Bla-bla-bla
Adventure delen foregår, slik man kan forvente det. Jeg beveger meg rundt i en 3D-verden, hvor jeg kan manipulere objekter og snakke med folk. Ofte bruker jeg tiden på å snakke med folk. Samtalene er mange, men man lærer fort å skjelne dritt fra kanel og de samtalene som ikke er viktige, kan man fort klikke seg vekk fra. Man skylder allikevel seg selv å sette av litt tid til å gå rundt og snakke med de forskjellige beboerene i spillets univers. De gir figurene personlighet og liv, og ofte kommer de med et verdifullt hint, som kan gi litt ekstra grunker eller utstyr til ferden min.