Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Aliens: Fireteam Elite

Aliens: Fireteam Elite

Å drepe horder av Xenomorpher høres gøy ut, men mye av moroa ødelegges av mangel på variasjon og litt ekle kontroller.

Abonner på vårt nyhetsbrev her! - Få info om julekalenderen

* Påkrevd felt
HQ

La oss få unna en ting helt i begynnelsen (selv om jeg vet det er litt kontroversielt): Jeg verdsetter Alien-serien. Universet H.R. Giger skapte har vært svært viktig for utformingen av det kino-elskede mennesket jeg har vokst opp til å bli. Dette til tross for at jeg misliker det James Cameron gjorde med Giger og Scotts Aliens.

Selv om utførelsen var velgjort og detaljert synes jeg at de titulære aliensene fikk litt vel mye skjermtid. Dette reduserte innflytelsen til den ellers fryktinngytende Xenomorphen, og førte til at man så gjennom litt av det som gjorde den så skummel. Det spøkelsesaktige, ustoppelige og utenomgjordiske vesenet mistet litt av sjarmen da de stereotypiske rom-marinejegerne landet på LV-426.

Xenomorphen skal være nærmest eterisk. Et vesen skapt av ren frykt som ikke bare kan ødelegges eller analyseres i en lab et sted. Likevel blir den her redusert til intet annet enn nok en livsform med et overutviklet jaktinstinkt.

Et spill som forstår dette er Alien: Isolation. Det fanger alt som føltes umulig og udødelig med Xenomorphen, og det forblir et av mine favoritt-skrekkspill akkurat på grunn av dette. På den andre siden har vi Aliens: Fireteam Elite laget av Cold Iron Studios. Jeg overdriver ikke når jeg sier at du de første 30 sekundene kommer til å ha drept omtrent 30 Xenomorpher. De løper hjernedødt rett mot deg i hopetall, med alt som ligner drapsinstinkt forlatt på bakken blant de tusenvis av tomhylsene geværet ditt har spydd ut.

Aliens: Fireteam Elite

Dette er opplevelsen Aliens: Fireteam Elite har å by på, kort og godt. Selv om spillet fanger den ikoniske low-fi, retrofuturistiske stemningen til Alien blir kontrasten stor til hvor lett du hanskes med hordene av Xenomorpher. Forbered deg på å skyte til du blir nummen i avtrekkeren og sympatiserer med rom-marinejegernes morbide vitser om å dø kalde og alene i rommet.

Rent strukturelt sett ligner det på de fleste andre samarbeidsspill som har kommet ut i nyere tid. Du har en base hvor du kan sette opp figuren din, velge hvilke ferdigeter å ha med deg i kamp og hvilken rolle i laget du ønsker å fylle. Når du er fornøyd kan du begi deg ut på et oppdrag. Disse er satt sammen som forskjellige kampanjer med en rød tråd som binder dem sammen. Om du ønsker er det mulig å utforske basen litt, men hovedsaklig eksisterer den for å samle deg og de to lagkameratene dine.

Før landingsskipet er fremme ved Katanga-raffineriet kan vi diskutere de forskjellige klassene litt. I skrivende stund har Aliens: Fireteam Elite fem klasser: Demolisher, Doctor, Gunner, Recon og Technician,,Hver av disse har to unike evner som du kan bruke for å sprenge ting, lage innsnevringer, forbedre ildkraften til laget eller lege de. Svært flytende klassesystemer har vært populært i det siste, så det er godt å se at noen fremdeles lager spill med faste roller hvor man må vurdere hva laget trenger mest.

Det finnes også nok av ting å tukle med om du liker finjustering. Med fire forskjellige våpentyper, flere undermodeller og et smørbrødbord av tilpasninger, ekstrautfordringer og skins er det mye å kose seg med. Lommeboka får også fri, for du må låse opp alt av dette gjennom å spille. Ingen mikrotransaksjoner!

Aliens: Fireteam EliteAliens: Fireteam EliteAliens: Fireteam Elite

Når du da har fått samlet laget ditt og begynt å utforske Katanga, over 20 år etter hendelsene i James Cameron sin Aliens, går det ikke lang tid før det blir en refleks å skyte alt som rører på seg. Det tar litt vekk fra skrekkfølelsen som nevnt tidligere, og våpnene går varme mens de spyr ut bly. Aliens prøver å overrumple deg mens du tar i bruk hele arsenalet for å overleve. Lag-evner som "Overclock", "Micro Rockets" og den eminente "Sentry Gun"-en, som ble brukt til stor effekt i filmen gjør kampsekvensene annerledes hver gang. Spillet har også et dekningssystem, men det blir ikke mye brukt siden de fleste fiendene bare løper rett mot deg.

For å gjøre ting vanskeligere for rom-marinejegerne har aliensene klasser òg. "The Spitter" spytter syre, "the Drone" bruker geriljataktikk og "the Prowler" liker å snike seg rundt og angripe bakfra. Dette er bare et par av alle Xenomorphene du møter på, og alle krever at man tilpasser spillestilen sin for å overleve. Skrekken er heldigvis ikke helt borte, for "The Warrior" er svært vanskelig å hanskes med. Plutselig kjenner man på sin egen dødelighet, og det liker jeg. Dessverre er det ikke for mange slike øyeblikk og de falmer litt ved gjentatte repetisjoner.

For Aliens: Fireteam Elite er ikke altfor variert. Spillet viser deg alle kortene det har for hånden ganske fort. Man venter på at en heis skal snegle seg ned sjakten, at en generator skal starte eller at en datamaskin skal restartes slik at man kan fortsette. Det dannes et mønster, og det blir åpenbart at spillet er balansert for å kunne spilles om og om igjen. Oppdragene er ofte tamme, og er sjelden av andre varianter enn "gå dit", eller "forsvar dette". Narrativmessig er man på Katanga for å etterforske hva som har skjedd, men her er det lite etter eller forskning å finne. I stedet får man følelsen av at dette er en glorifisert skadedyrkontrollør med et fantastisk budsjett. Rom etter rom blir rensket for de hersens xeno-rottene slik at man kan komme seg hjem for å ta en øl og slappe av.

Aliens: Fireteam Elite

Kontrollen er litt vanskelig å få kustus på også. Mye av den fysiske tilstedeværelsen andre samarbeids-hordespill har (som Left 4 Dead 2) er fraværende. Nå skal det sies at det ikke er dårlig eller vanskelig å spille. Det finnes et par øyeblikk hvor man glir rett inn i rollen som lagleder mens pulserifla flerrer opp fiender og alt er fryd og gammen. Men ofte blir man nedrendt så fort at man mister følelsen av å være et sammenspikra lag, og man blir redusert til å løpe rundt som hodeløse (og særs kraftig bevæpnede) kyllinger.

Dessverre. For Cold Iron har skapt noe fantastisk rent audiovisuelt. Aliens: Fireteam Elite er kanskje ikke det mest hi-fi-next-gen spillet i katalogen, men atmosfæren fortjener intet annet enn applaus. Selv om Katanga ikke er det mest visuelt varierte stedet i galaksen (det er et industrielt raffineri) har Cold Iron brukt mange fine triks med for eksempel lyset for å holde på interessen min. Digitale blipper og blopper fra eldre generasjoners datamaskiner og et lydspor som ivaretar sjelen til Alien og Aliens spiller godt på lag for å skape en tykk og deilig atmosfære.

Aliens: Fireteam EliteAliens: Fireteam Elite

De har også lovet flere sesonger verd med (gratis, må vite) innhold og en kostnadsfri oppgradering til nye konsoller for de som kjøper det på PS4 og X1. Dette er et godt tegn, og kan føre til at Aliens: Fireteam Elite får mer snadder etter hvert. Akkurat nå er det dog litt for magert og spillet er for repetetivt til at jeg vil sette tennene i det. Som tidligere nevt synes jeg også at det mangler skrekkelementet og fokuserer for mye på ren action. Jeg trenger mer enn bølgesvis med Xenomorpher. Spesielt siden spill som GTFO viser at det går an å kombinere samarbeids-skytespill med spenning og til og med skrekk. Der blir man fort slaktet om man ikke har hodet med seg og samarbeider bra. Aliens: Fireteam Elite er ikke helt der, men de små øyeblikkene hvor det glimter til gjør at man skulle ønske det.

HQ
06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Klasse-systemet er godt implementert og balansert. Flott atmosfære. En rekke tilpasningsmuligheter.
-
Ganske ensformig. Ikke særlig gode kontroller. Xenomorp-ene og franchisens kjennetegn sitter bare ikke.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content