Alias

Mange vet godt hva som menes med Alias, for de har sett TV-serien med samme navn. Selv har jeg vel ikke sett mer enn et par episoder av den, men det er nok til å kjenne igjen Jennifer Garner som spiller CIA agenten Sydney Bristow og hennes kamp mot terror i verden. Det er blitt en trend i spilleverden å sette kjente navn fra film og TV på spillcoveret, for det er antagelig lettere å selge noe som allerede er kjent for publikum, enn å introdusere markedet for et nytt navn. Noen ganger blir resultatet litt uheldig, mens det andre ganger fungerer veldig bra. Alias er et godt eksempel på et vellykket forsøk, og etter å ha spilt gjennom hele spillet, sitter jeg igjen med tanken om at de egentlig ikke burde ha sikret seg med et navn som alle har hørt før. Acclaim kunne fint ha gitt oss gamere en helt ny kvinnelig actionhelt.

Spillet handler om CIA agenten Sydney Bristow som har i oppdrag å finne ut mer om en dame med dårlig rykte og hennes prosjekt som blir kalt "The Machine". Hun starter med å jobbe undercover som servitør på et casino, og kommer seg ganske raskt videre i bygget for å hente informasjon om prosjektet. Det kryr selvfølgelig av vakter og menn med kaktus under armene, og mulighetene for å passere dem er mange. Valget står mellom stealth eller slåsskamp. Sydney er ikke utstyrt med våpen, men de finnes overalt. Alt fra langkoster til kjøttøkser kan plukkes opp og brukes, og noen av fiendene slipper fra seg maskingevær. Om balltreet knekker eller magasinet tømmes for ammo, kan selvsagt Sydney slå skikkelig fra seg. Med knappekompinasjoner har hun en rekke Kung Fu-knep å slå dem flate med. Kombinasjonene er litt vansklig å få tak i, så her valgte jeg å trykke vilt på knappene, så gjorde hun resten. Stealth er jo en mulighet, og enkelte steder en nødvendighet. Det finnes også et tredje alternativ, og det er å løpe som bare rakker'n og albue seg gjennom flokker av innpåslitne bad guys. Hvert oppdrag er åpent for alle valgene, og det er fritt fram for både snikmord og nakkespark.

Alias minner litt om en blanding av Lara Croft og Syphon Filter, men det har for all del sitt eget særpreg. Det er CIA vi snakker om her og Syd blir utstyrt med mye teknisk utstyr på høyt nivå. DNA scanner, laser beam interrupter og en greie til å manipulere overvåkingskameraer, bare for å nevne noen. Et modem for å hacke seg inn på datamaskiner er alltid med, for det er det mye av, og for hver hack er det en ny kode som må løses. Det er mye mer enn å bare slå seg frem. Virus må hentes, fanger må reddes, skurker må dopes og dataprogrammer stjeles. Noen ganger også under tidspress med små marginer.

Alle disse tingene som skal gjøres uten å bli tatt av skurkene, gjør at det blir en god driv i spillet. Stadig blir det avslørt nye ting om "The Machine", og Syd må reise verden rundt for å grave dypere i prosjektet som truer verdensfreden. Oppdragene er godt varierte og kulissene er spennende og detaljerte. Det er ingen irriterende lyder og stemmebruken er god. Hovedpersonen er lett å bevege rundt i miljøene, men slåssefunksjonen kunne vært litt mindre klønete.

Egentlig fungerer alt helt greit i Alias, men det er kanskje litt lett for den tyngste action/adventure gameren. Selv om mye må prøves flere ganger før mission complete-fanfaren kommer, er spillet for kort til at det har en lang holdbarhetsdato. Likevel er spillet flott å se på og med en så stor variasjon i oppdragene, går det fint an å børste støv av det etter en stund og spille det en gang til. Det kommer jeg til å gjøre ihvertfall, for det var underholdning i hvert eneste sekund.