2002 FIFA World Cup

World Cup 2002 kan, i en kort sammenligning med tidligere spill i FIFA-serien, beskrives som en blankpolering, med et par tilføyelser. Med blankpolering mener jeg at de har rettet f.eks. den irriterende programmeringsfeilen hvor det ble kraftig byttet rundt på spillernes posisjoner. De har også sørget for at spilleren din ikke lenger jakter på en ball som er på vei ut over sidelinjen, hvor spilleren idet han når ballen, løper den ut av banen. Nå legger spilleren seg i stedet ned i en glidende takling og redder ballen fra å komme ut av spill. En kjærkommen endring skulle jeg hilse å si.

I World Cup 2002 er det bygget videre på det Open Passing systemet som de introduserte i FIFA 2002. Featuren går i all sin enkelthet ut på at man har 360 grader (med en analog gamepad) å passe ballen til og at man selv bestemmer hardheten i passningene ved å holde knappen nede i et visst tidsrom. Dette gjelder for begge de to typene passninger man kan gjøre i spillet, høye og lave. Som noe nytt, har EA forsøkt seg med å overføre deres open passing system til luftduellene. Dette er et av de nye markante trekkene ved WC 2002. Når ballen kommer høyt mot spilleren din, skulle man i de gamle FIFA-spillene, bare trykke én gang på skyt/flat passning/høy passning for å heade ballen, og dobbeltklikke for å dempe den. I WC 2002 skal man spille som om ballen var på bakken, og spilleren vil selv bruke den delen av kroppen som er passende i den gitte spill-situasjonen.

Tid for nærkamp
Et annet nytt og markant trekk i WC 2002 er det nye nærkampsystemet. Takler man en spiller bakfra med en ikke-glidende takling, vil man praktisk tatt aldri få fatt i ballen, men til gjengjeld påvirke motstanderens balanse litt i et splittsekund. Uheldigvis (for den taklende) vil den taklende spillerens balanse være ødelagt lenger. Denne nye simulasjonen av kampene i kampen, gir spillet et betydelig løft.

EA sports har også lekt videre med muligheten for å sjonglere med ballen. Dette initieres ved et trykk på en knapp, og så må man bruke fire andre knapper (en knapp pr. ben, og en knapp pr. lår) til å holde ballen i luften. Dette ender som regel med at motstanderen kommer løpende og stjeler ballen, midt i en ellers så lekker brife-sekvens. Jeg er overbevist om at øver man nok på dette, kan man nok få motstanderen sin til å blive frustrert, da det ser temmelig overlegent ut når det lykkes å sjonglere seg fri med ballen. Er man en av de spillerne som ynder å spille mye mot dataen i stedet for kameratene, kan det nevnes at dataens spillestil er mye mer variert enn i tidligere spill i FIFA-serien. Særlig FIFA 2002, hvor dataens foretrukne strategi, konstant var å gjøre lange passninger mot hjørneflaggene og "tilfeldigvis" alltid treffe en avsine egne spillere.

Veldig, veldig flott
Den grafiske delen av FIFA 2002 har også fått en ekstra piff. Mange av spillerne kan med letthet gjenkjennes i deres utspill på gressmatta. Dessverre er det langtfra alle spillerne i World Cup 2002 som ligner seg selv. Men spillere som Thierry Henry og David Beckham, er man slett ikke i tvil om. Det virker som om at de fint kan gjøre det bra nok hvis de hadde brukt nok tid. Men det siste har dessverre ikke vært tilfellet og vi får dermed nøye oss med litt uvante norske spillere. Det er utrolig slik det har lykkes EA å skape en bedre og bedre stemning fra spill til spill. Det er ytterst tilfredsstillende å høre tilskuernes brøling i det man erobrer ballen på kanten av motstanderens felt, tar en dribling inn i feltet, for så å fyre av skuddet.

Kommentatorerne høres ut som de pleier. Men de har blitt supplert med en del viten om de forskjellige spillerne, lag og stadioner som deltar i VM. Men etter å ha hørt at en spiller har vunnet en tittel i hver av sine 3 klubber 3-4 ganger, begynner det å bli litt for trivielt å høre på. Så kommentatoren er, som i alle andre tidligere FIFA-spill, slått av når jeg spiller. World Cup 2002 er en god videreutvikling af FIFA-serien. Allikevel er det litt tynt at spillet ikke inneholder annet enn World Cup 2002. I det mindste bare muligheten til å bytte litt rundt på lagene, så man kunne møte andre enn Uruguay, Senegal og Frankrike i den innledende runden.