- Japanere lager forferdelige spill

Alle bransjer har noen frittalende mennesker som syter og klager over tilværelsen, og som poengterer hvor mye bedre alt hadde vært hvis bare de fikk bestemme. Spillbransjen har hatt noen av dem opp igjennom årene, og Capcoms Keiji Inafune er for tiden den mest profilerte og høyttalende fra den japanske spillbransjens side.

Inafune, mannen bak spillserier som Mega Man, Onimusha og Dead Rising, påstod under fjorårets Tokyo Game show at «Japans spillbransje er død.» I år uttalte Inafune at «Japanere lager forferdelige spill: Den japanske spillindustrien henger minst fem år etter den vestlige.» I utgangspunktet skyter Inafune seg selv i foten, japaner som han selv er. Det er likevel en detalj jeg ikke henger meg for mye opp i. Ved slike generaliseringer ligger det ofte en underforstått indikasjon på at man selv ikke definerer seg som en del av den gruppen man karikerer (som «typisk nordmann,» «typisk japaner» e.l.).

Spørsmålet er derimot om mannen har rett. Lager japanere forferdelige spill? Henger Japans spillbransje etter Vestens?
At Inafune er frustert over egen spillbransje er forståelig. Hvilke store, revolusjonerende endringer har vi sett innenfor bransjen de siste årene? Hvilke omveltende paradigmeskifter har spillbransjen opplevd etter utgivelsen av Super Mario Bros. i 1985, introduksjonen av CD-mediet og bruken av 360 graders fri bevegelse? Nå til dags ser vi bevegelseskontroller i større og større grad, sant nok, men dette er for andre enn Nintendo fremdeles såpass nytt at det er for tidlig å felle noen dom. Sannheten er at spillbransjen har holdt seg forholdsvis lik de siste 10-15 årene. Nye gode spill og serier har selvsagt blitt utgitt i i løpet av dette tidsrommet, men det er lite som har redefinert vår tanke om hva spillmediet egentlig er.

Selv om endringene har vært få i spillbransjen de siste ti-femten årene, har de vært færre i Japan enn i Vesten. Mens Vesten har sett nye, individuelle selskaper som Bungie, Valve, Bioware og Rockstar blomstre frem i all sin prakt, har japanske mastodonter som Square Enix, Capcom og Namco det siste tiåret spydd ut den ene tittelen etter den andre som langt på vei viser at selskapene har kjørt seg fast i et spor. Skillet mellom vestlige og japanske rollespill (henholdsvis RPG og JRPG) har blitt betraktelig tydeligere. Ensidighet, stagnasjon og rutine ser ut til å være symptomene hos japansk spillindustri, og kuren er uviss.

Inafune sier videre at han ønsker å studere vestlig kultur og lage spill som appellerer til Vesten. Her nærmer vi oss sakens kjerne. Problemet, både for Inafune og oss spillere, er ikke at japanere lager dårlige spill. Dårlige spill kan man lett lage uavhengig av nasjonalitet. Problemet er heller at japanere lager japanske spill. Spill er, i likhet med andre medier som film, musikk og litteratur, et kulturelt uttrykk. Det siste tiåret har det japanske spillmediet blitt mer bevisst på denne rollen, og skillet mellom spill og andre japanske populær-kulturelle uttrykk som anime og manga har blitt mindre. At japanere derimot skal begynne å lage vestlige spill, blir like feil som at alle norske filmer skal lages etter modell av Hollywood (eller som når Norge skulle lage en komiserie etter modell av Seinfeld, og vi endte med skrekkeksempelet Mot i brøstet). Det er ingen grunn til å tro at spillbransjen burde være mindre kulturelt betinget enn andre medier.

Inafune: Japanere lager ikke forferdelige spill. De lager japanske spill som ikke er like trendsettende og nyskapende som før. Mangfold er uansett bredde.